Mikroorganismer er kanskje ikke det første man tenker på, når man vender blikket mot en knallblå himmel. Men forskerne har lenge ant at det ikke er tomt der oppe. Noen prøver fra fjelltopper har antydet at det finnes masse liv i løse lufta.

Men til nå har vi visst forbløffende lite om svevende innbyggere høyt oppe i jordas atmosfære. Nå har imidlertid et team av amerikanske forskere analysert luftprøver fra rundt 10 kilometers høyde over Atlanterhavet og Det karibiske hav.

Resultatene viser at det gjennomsnittlig finnes 5100 bakterier per kubikkmeter luft der ute, og at flesteparten lever. Forskerne anslår at omtrent 20 prosent av partiklene i mikrometerstørrelse i atmosfæren faktisk er liv.

• Les også: Du har flere kilo bakterier i kroppen

Det betyr igjen at livet kan ha mye å si for dannelsen av skyer og for klimaet, skriver Natasha De-Leon Rodriguez i en artikkel i siste nummer av Proceedings of the National Academy of Sciences.

Partikler lager skyer

Enkelt forklart oppstår skyer når fordampede vannmolekyler i lufta kondenserer – altså samler seg til ørsmå dråper. Og skyene blir til regn eller snø når disse dråpene blir så store at de ikke lenger holder seg flygende.

Men i virkeligheten er prosessen mye mer komplisert. Vannmolekylene kondenserer nemlig ikke uten videre, bare det er nok av dem. De trenger derimot en annen dråpe eller et fast stoff å kondensere på.

Derfor spiller støv og andre svevende partikler i atmosfæren en viktig rolle når skyer dannes. Og graden av skydekke som dannes har igjen innvirkning på hvor mye solenergi som når jordoverflata og dermed hva slags klima vi får.

• Les også: Bakterier har luktesans

Tidligere forskning har vist at bakterier i lufta nettopp kan være effektive kjerner for kondensering. De-Leon Rodriguez og co tror at slikt liv kan ha mer å si for jordas skydannelse og nedbør enn antatt.

Lange liv i atmosfæren

Selv om forskerne hadde forventet å finne liv i lufta, fikk de også noen overraskelser. Det så for eksempel ut til at andelen bakterieceller sammenlignet med andre partikler økte oppover i atmosfærelagene, skriver forskerne.

Det kan skyldes at mange av de livløse partiklene er mer effektive kondenseringskjerner for vanndråper, og for lengst er blitt vasket vekk med nedbøren, spekulerer teamet.

Mistanken styrkes av at bakterietyper som er kjent for gode kondenseringsegenskaper også var sjeldne i høyden. 

• Lers også: Vi dør uten bakteriene

Derimot fant forskerne ut at 17 grupper bakterier standhaftig dukket opp i alle prøvene. Dette er kanskje varianter som har utviklet spesielle evner til å leve i atmosfæren.

Den mest tallrike gruppa – Afipia – kan for eksempel leve av stoffet dimetylsulfon, som ofte finnes i atmosfæren over havområder. Kanskje overlever afipia-bakteriene på denne dietten over lang tid der oppe under sola?

Orkan-røre

Sist, men ikke minst fikk forskerne ny innsikt i hva været kan gjøre med livet i skyene. Prøvene teamet analyserte ble nemlig tatt før, under og etter orkanene Earl og Karl.

Analysene viste at vindsystemene virvlet opp en hel masse bakterier fra jordoverflata, slik at sammensetningen av mikroorganismer i atmosfæren ble dramatisk endret i dagene etterpå.

Dette kan bety at vinder jevnlig sprer bakterier – også sykdomsfremkallende varianter - over store strekk av jordoverflata, skriver forskerne, og konkluderer som vitenskapsfolk flest:

Her må det nok forskes mer.

Referanse:

N. DeLeon-Rodrigueza et al., Microbiome of the upper troposphere: Species composition and prevalence, effects of tropical storms, and atmospheric implications, Proceedings of the National Academy of Sciences, 28. januar 2013.01.31