I tarmen vår bor det billioner av bakterier i avanserte bakteriesamfunn, som kalles mikrobiotaen.

Bakteriene hjelper oss med å bryte ned mat og ta opp næringsstoffer og er en viktig del av immunsystemet vårt gjennom å beskytte oss mot andre, skadelige bakterier og sopp.

Samtidig påvirkes de nyttige tarmbakteriene av hva du spiser.

Med bedre kunnskap om hvordan ulike typer tarmbakterier påvirkes av ulikt næringsinntak.

Videre kan vi få en enda bedre forståelse av hva som er bra for kroppen å spise og hvordan vi kan opprettholde stabile bakteriesamfunn som beskytter oss mot sykdommer.

Kosthold viktig for immunforsvaret og stoffskifte

Stipendiat Sergio Rocha har gjennomført studier der kontrollert kosthold har vist seg å ha effekt på sammensetningen av bakterier i tarmen på mus.

Kostholdet har vært en utløsende faktor for å regulere såkalt immunrespons og stoffskifte. Immunsrespons er aktivering av immunsystemet ved en infeksjon.

Rocha har blant annet sammenlignet bakteriesamfunn ved inntak av mat med høyt fettinnhold versus lavt fettinnhold og kaffeinntak tilsvarende lav og moderat kaffedrikking hos mennesker.

– I denne studien har vi vist at det er en sammenheng mellom kosthold, mikrobiotaen i tarmen, immunresponsen og helse.

– En balansert sammensetning av bakterier i tarmen er viktig for å unngå tilstander som overvekt, diabetes type 2 og betennelser. For å få til det må vi har et balansert kosthold, slik at vi kan sørge for god næring både til oss selv og til tarmbakteriene våre, sier Rocha.

Immunsystemet reagerte på høy-fett-diett

I arbeidet med doktorgraden matet Rocha to grupper av mus med henholdsvis en lav-fett-diett og en høy-fett-diett. Fôringsforsøket pågikk i 18 uker.

Rocha forteller at de observerte forstyrrelser i bakteriesammensetningen i tarmen hos musene som gikk på en diett med høyt fettinnhold.

Denne typen forstyrrelser kan gi seg utslag i sykdommer.

– Hos disse musene observerte vi også en aktivering av immunrespons tilsvarende den vi normalt ser dersom det er sykdomsfremkallende bakterier i tarmen, forteller han.

– Vi så også en økt produksjon av en type signalmolekyler som aktiverer betennelse i kroppen, sier Rocha.

Kaffe kan hjelpe tarmbakteriene

I en påfølgende studie fikk musene som gikk på høy-fett-dietten også kaffe inkludert i kostholdet. De ble igjen delt inn i grupper som fikk forskjellige doser kaffe.

Kaffedosene representerte lavt og moderat kaffeforbruk hos mennesker, tilsvarende henholdsvis én og fem kopper per dag.

Resultatet antydet at kaffe demper den ubalansen i tarmen som var forårsaket av høy-fett-dietten hos noen bakteriegrupper.

Hos undergruppen med mus på høy-fett-diett som ble gitt moderate kaffedoser, så forskerne en bakteriesammensetning som lignet mer på den hos musene som ble fôret med en lav-fett-diett.

Immunrespons og produksjon av frie radikaler ble også redusert med kaffe, noe som tydet på gjenoppretting av tarmbarrieren.

Forsvarsmekanisme i tarmen

En balansert og mangfoldig sammensetning av bakterier i tarmen er viktig for helsen vår. Ikke minst er det viktig for immunsystemet, som har utviklet seg til å tåle gunstige bakterier og unngå overvekst av skadelige.

– I dette arbeidet har vi sett spesifikt på effekten av å bruke kosthold for å påvirke mikrobiotaen spesielt i tynntarmen, forteller Rocha.

– Gjennom studiene viste vi at det finnes en forsvarsmekanisme i tynntarmen som arbeider med å unngå tilbakestrømning av bakterier fra tykktarmen. Dersom denne forsvarsmekanismen ikke er til stede, vil det føre til alvorlig ubalanse i mikrobiotasamfunn i tynntarmen. Vi viste også at det eksisterer en lignende mekanisme i tykktarmen.

Han sier at de i et større perspektiv viste viktigheten av et balansert kosthold for å fremme en balansert bakterieflora. På denne måten kan utviklingen av stoffskifteforstyrrelser kontrolleres slik at immunforsvaret ikke setter i gang en betennelsesrespons.

– Dette vil igjen kunne redusere faren for andre komplikasjoner, som for eksempel tykktarmskreft, sier Sérgio Rocha.

Referanse:

Sérgio Rocha: Dietary influence on intestinal microbiota and immune responses in mice – roles of high fat diet and reactive oxygen species (ROS). Doktorgradsavhandling ved NMBU, 13. november 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.