Når fibrene gjæres av bakterier i tykktarmen, blir det produsert kortkjedede fettsyrer. Disse stoffene ser igjen ut til å ha en gunstig virkning på både cellene i tarmveggen og lenger ute i kroppen, som i lungene og til og med i hjernen.
Tidligere studier har antydet at særlig bakterieprodusert smørsyre er med på å regulere immunsystemet. Dette fikk Aurélien Trompette fra Universitetet i Lausanne og hans kollegaer til å lure:
Har fiberrik kost også noe å si for atopisk eksem – en betennelsesreaksjon i huden?
Stor forskjell
Forskerne brukte mus for å undersøke saken.
De ga noen av musene en fiberfattig kontrolldiett, mens andre fikk mat tilsatt mye inulin, en type fiber som bakterier kan bryte ned.
Så ble en flekk av huden til musene utsatt for allergener fra husstøvmidd.
Allergenene gjorde huden her mer gjennomtrengelig, slik at noen av stoffene også slapp inn i kroppen. Dette ga igjen en immunreaksjon og utslett som ligner på atopisk eksem.
Men resultatene viste at det var stor forskjell mellom gruppene. Musene på den fiberrike dietten fikk en betydelig svakere reaksjon, sammenlignet med de andre.
Fettsyrer ga samme effekt
Forskerne mistenkte at kortkjedede fettsyrer kunne stå bak effekten. Derfor gjorde de også en test hvor de tilsatte slike fettsyrer i den fiberfattige dietten.
Disse musene reagerte nå like lite på allergenene fra husstøvmidd som musene på fiberrik diett.
Men overraskende nok så det ikke ut til at effekten skyldtes regulering av immunsystemet.
I stedet tydet videre undersøkelser på at barrieren i huden ble styrket. Kortkjedede fettsyrer fra tarmen ble raskt fraktet ut til huden, hvor de påvirket overhudscellene, som igjen er svært viktige for en god hudbarriere.
Mulig medisin?
Forskerne tror en sterkere barriere i huden hindret allergener i å trenge igjennom. Dette hindret igjen en allergisk immunrespons og eksem.
Dette kan få videre følger, mener forskerne.
Annonse
Når immunsystemet reagerer på et bestemt fremmedstoff, kan det skje en sensibilisering. Det betyr at kroppen får en overfølsomhetsreaksjon neste gang den kommer i kontakt med dette stoffet.
Det er kjent at barn som har atopisk eksem, ofte utvikler flere allergiske plager, som matallergi og astma, senere i livet.
Ved å styrke hudbarrieren og hindre tidlig sensibilisering, forebygger man muligens senere allergiske reaksjoner, spekulerer Trompette og kollegaene.
Kanskje kan dette være utgangspunktet for nye metoder for å forebygge og behandle allergiske lidelser?
