De siste årene har mye forskning vist at ufordøyelige fiber i maten kan ha en positiv virkning på kroppen.

Når fibrene gjæres av bakterier i tykktarmen, blir det produsert kortkjedede fettsyrer. Disse stoffene ser igjen ut til å ha en gunstig virkning på både cellene i tarmveggen og lenger ute i kroppen, som i lungene og til og med i hjernen.

Tidligere studier har antydet at særlig bakterieprodusert smørsyre er med på å regulere immunsystemet. Dette fikk Aurélien Trompette fra Universitetet i Lausanne og hans kollegaer til å lure:

Har fiberrik kost også noe å si for atopisk eksem – en betennelsesreaksjon i huden?

Stor forskjell

Forskerne brukte mus for å undersøke saken.

De ga noen av musene en fiberfattig kontrolldiett, mens andre fikk mat tilsatt mye inulin, en type fiber som bakterier kan bryte ned.

Så ble en flekk av huden til musene utsatt for allergener fra husstøvmidd.

Allergenene gjorde huden her mer gjennomtrengelig, slik at noen av stoffene også slapp inn i kroppen. Dette ga igjen en immunreaksjon og utslett som ligner på atopisk eksem.

Men resultatene viste at det var stor forskjell mellom gruppene. Musene på den fiberrike dietten fikk en betydelig svakere reaksjon, sammenlignet med de andre.

Fettsyrer ga samme effekt

Forskerne mistenkte at kortkjedede fettsyrer kunne stå bak effekten. Derfor gjorde de også en test hvor de tilsatte slike fettsyrer i den fiberfattige dietten.

Disse musene reagerte nå like lite på allergenene fra husstøvmidd som musene på fiberrik diett.

Men overraskende nok så det ikke ut til at effekten skyldtes regulering av immunsystemet.

I stedet tydet videre undersøkelser på at barrieren i huden ble styrket. Kortkjedede fettsyrer fra tarmen ble raskt fraktet ut til huden, hvor de påvirket overhudscellene, som igjen er svært viktige for en god hudbarriere.

Mulig medisin?

Forskerne tror en sterkere barriere i huden hindret allergener i å trenge igjennom. Dette hindret igjen en allergisk immunrespons og eksem.

Dette kan få videre følger, mener forskerne.

Når immunsystemet reagerer på et bestemt fremmedstoff, kan det skje en sensibilisering. Det betyr at kroppen får en overfølsomhetsreaksjon neste gang den kommer i kontakt med dette stoffet.

Det er kjent at barn som har atopisk eksem, ofte utvikler flere allergiske plager, som matallergi og astma, senere i livet.

Ved å styrke hudbarrieren og hindre tidlig sensibilisering, forebygger man muligens senere allergiske reaksjoner, spekulerer Trompette og kollegaene.

Kanskje kan dette være utgangspunktet for nye metoder for å forebygge og behandle allergiske lidelser?

Mus er ikke mennesker

Også andre forskere har foreslått at nettopp kroppens barrierer, i huden, tarmen og lungene, kan spille en viktig rolle, ikke bare i allergi, men i mange av de moderne, kroniske sykdommene.

Men dette vet vi ikke sikkert ennå.

Den nye studien er gjort på mus, og det er slett ikke sikkert at forskerne vil finne igjen de samme effektene hos oss.

Tidligere studier har dessuten vist at det kan være svært store forskjeller i måten ulike individer reagerer på det samme kostholdet.

Det gjenstår mye forskning før vi forstår hvordan det som skjer i tarmen påvirker resten av kroppen – både hos mus og mennesker.

Referanse:

A. Trompette m.fl., Gut-derived short-chain fatty acids modulate skin barrier integrity by promoting keratinocyte metabolism and differentiation, Mucosal Immunology, juni 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Lekkasje i huden og tarmen kan forklare allergi, autoimmun sykdom og andre kroniske sykdommer, tror forsker