Det er en sammenheng mellom det som foregår i milliarder av bakterier i tarmen og det som foregår i hjernen, og forskningen jobber i disse dager for å kartlegge dette.

Tarmens bakteriesammensetning kan nemlig ha betydning for den psykiske helsen. Nå skjerper en dansk studie mistanken om at det såkalte tarmmikrobiomet kan være forbundet med psykisk lidelse.

Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner.

Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske.

Forskerne som står bak studien, finner også indikasjoner for en sammenheng mellom forstyrrelser i tarmmikrobiomet og pasientenes kognitive funksjon, det vil si de prosessene i hjernen som har å gjøre med blant annet læring, hukommelse, overblikk, mentalt tempo og problemløsning.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry Global Open Science, er gjennomført over 10 år.

Arbeidet har foregått under ledelse av professor Oluf Borbye Pedersen ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.

– En tredjedel av de omkring 600 ulike bakterieartene vi har undersøkt, avviker hos pasienter med schizofreni, og det er først og fremst mangelen på helsefremmende tarmbakterier som er slående. Det er en nedsatt mengde og et nedsatt mangfold, sier Pedersen.

– Det er særlig tarmbakterienes evne til å danne helsefremmende stoffer som smørsyre og nevrotransmittere som er annerledes.

Smørsyre beskytter blant annet mot inflammasjon i hjernen, og nevrotransmitter er signalstoffer som er avgjørende for hjernens funksjon, blant annet kommunikasjon, hukommelse og bearbeiding av sanseinntrykk. Sju av de kjente nevrotransmitterne, blant annet glutamat, dopamin og serotonin, blir dannet av bakterier i tarmen.

– Om den nedsatte evnen til å danne nevrotransmittere henger sammen med den psykiske sykdommen, kan ikke vi si, men vi har noen hypoteser om at tarmbakterier antagelig er med på å regulere signalene som blir sendt fra tarmen til hjernen. Så når det er ubalanser i tarmbakteriene, er det mulig at det bidrar til mentale forstyrrelser, forteller Pedersen.

Han legger vekt på at studien er en observasjonsstudie som altså ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger. Kommunikasjonen mellom hjerne og tarm går begge veier, påpeker han.

Det samme påpeker Peter Leutscher, klinisk professor ved Aalborg universitet:

– Man må alltid spørre seg om det er høna eller egget som har kommet først. Er det bakteriene i tarmen som gjør at pasientene har utviklet schizofreni, eller er det kostholdet eller medisinene til pasienter med schizofreni som endrer bakteriesammensetningen?

Leutscher mener imidlertid at dette er noe det forskes mye på.

Han har selv forsket på sammenhengen mellom tarmbakterier og mental helse. Den nye studien, sier han, går enda dypere.

– Det er en fantastisk studie viser at personer med schizofreni har en helt annen bakteriesammensetning, sier han.

Slik har forskerne gjort

Studien er en case-kontroll-undersøkelse. Det vil si at man har sammenlignet en pasientgruppe med to ulike kontrollgrupper for å se på likheter og forskjeller.

Pasientgruppen består av 132 personer som er rekruttert fra Psykiatrisk Center København og Forskningsenheden for Psykoser ved Aarhus Universitet. Alle hadde diagnosen schizofreni.

Med avansert DNA-teknologi og superdatamaskinkraft har pasientenes tarmbakterier blitt kartlagt og sammenlignet med tarmbakterier fra kontrollgrupper:

• Den ene kontrollgruppen besto av 132 friske personer
• Den andre besto av 132 personer som lider av metabolsk syndrom

Det metabolske syndromet er en tilstand som blant annet påvirker kroppens evne til å omsette næringsstoffer. Personer som har metabolsk syndrom, er ofte overvektige, har økt blodtrykk og blodsukker og en nedsatt følsomhet overfor insulin, forklarer Oluf Borbye Pedersen.

Mange som lider av schizofreni, lider også av metabolsk syndrom. Man vet ikke hvorfor, men det kan skyldes bivirkninger fra medisiner, som økt appetitt og sløvhet.

Ved å inkludere en kontrollgruppe med mennesker som har det metabolske syndromet, men ikke schizofreni, kunne forskerne filtrere ut effekten av det metabolske syndromet. Når de gjorde det, så de fortsatt massive endringer i tarmmikrobiomet hos pasientgruppen med schizofreni.

Forskerne som står bak studien, har også utviklet en avansert matematisk modell til å filtrere ut effekten av legemidler, og de har gjennomført noen veldig presise vurderinger av pasientenes mentale ferdigheter ved hjelp av kognitive tester.

Bakterier har en «medvirkende betydning»

Hos gruppen av mennesker med schizofreni finner forskerne blant annet forstyrrelser i tarmbakterienes evne til å danne ulike nevrotransmittere, og de viser at aminosyren tyrosin, som er et forstadium til nevrotransmitteren dopamin, er direkte koblet til pasientenes mentale ferdigheter.

Nøyaktig hvordan dette henger sammen, vet vi ikke, forklarer Peter Leutscher. Noen er kanskje predisponert for schizofreni, og så er det kanskje noen endringer i tarmmikrobiomet som får det til å bryte ut senere i livet.

– Vi har ikke funnet bevis for at dette er årsaken, men bakteriene har en medvirkende betydning for hvordan pasientene har det, blant annet når det gjelder kognisjon og antagelig også andre viktige mentale funksjoner, sier han.

Kilder:

Alteration of gut microbiome in patients with schizophrenia indicates links between bacterial tyrosine biosynthesis and cognitive dysfunction, Biological Psychiatry Global Open Science (2022). DOI: 10.1016/j.bpsgos.2022.01.009.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Universitetet i Oslo:

Ny studie tyder på en genetisk sammenheng mellom risikoen for schizofreni og hjernens overflate