Det er absolutt grunn til å mistenke noe i miljøet.
I løpet av de siste tiårene har en rekke ikke-smittsomme sykdommer økt voldsomt i omfang, særlig i den industrialiserte delen av verden.
Studier viser at antall mennesker med allergi, astma eller atopisk eksem er mangedoblet siden 1960-tallet. Det er også stor økning i autoimmune sykdommer som reumatisme, cøliaki og multippel sklerose.
Det samme gjelder metabolske sykdommer som fedme og diabetes 2 og nevropsykiatriske lidelser som Alzheimer og kronisk depresjon.
Miljøfaktorer må spille en viktig rolle
Vi vet at genene er med på å gi disse sykdommene. Men genene våre rekker ikke å endre seg nevneverdig over bare noen tiår. Derfor er det sannsynlig at det er noe i miljøet som er med på å drive fram disse sykdommene.
Men hva?
Noen har spekulert på om vi har det for rent eller at bakteriene rundt oss er forandret på en ugunstig måte.
Den såkalte hygienehypotesen foreslår for eksempel at manglende kontakt med bakterier og andre mikroorganismer i omgivelsene våre gir ubalanse i bakteriefloraen i kroppen og forstyrrelser i utviklingen av immunsystemet.
Men nå kommer forsker Cezmi Akdis, direktør ved Swiss Institute of Allergy and Asthma Research, med en ny og utvidet hypotese, som kan forklare hvordan endringer i miljøet har ført til en økning av astma, allergi og autoimmune sykdommer.
Mener rengjøringsmidler skader barrierene
Akdis mener det er grunn til å tro at nye stoffer i omgivelsene våre fører til at kroppens barrierer mellom utsiden og innsiden skades.
Studier på celler og dyr antyder at ulike typer stoffer kan skade de såkalte epitel-barrierene i huden, lungene og fordøyelsessystemet.
Dette gjelder for eksempel stoffer som finnes i såper, sjampoer og rengjøringsmidler til klær, oppvasken og huset generelt, skriver Akdis.
Studier har også vist at overflatebehandlingsmidler, enzymer og emulgatorer i mat kan ha slike uheldige virkninger. Det samme gjelder sigarettrøyk, svevestøv, eksos, nanopartikler og mikroplast.
Lekkasje skaper betennelse
Når barrierene skades, vil fremmedelementer som bakterier eller giftstoffer trenger inn i kroppen. Dette får igjen immunsystemet til å reagere.
Det oppstår betennelser i hud, lunger og slimhinner der det fremmede lekker inn. I mange tilfeller vil mikroorganismer eller fremmede stoffer også føres med blodet til andre deler av kroppen. Dermed kan det bli betennelser i andre organer eller vev i kroppen.
Det kan også tenkes at det blir en ond sirkel der skadede barrierer fører til betennelse som igjen hindrer at barrierene heles.
Henger sammen med mange sykdommer
Studier har knyttet skadede barrierer til en rekke ulike sykdommer, skriver Akdis.
Det dreier seg om atopiske sykdommer som allergi og eksem, fordøyelsessykdommer som inflammatorisk tarmsykdom og cøliaki, metabolske sykdommer som diabetes og fedme, autoimmune sykdommer som reumatisme og lupus, og nevropsykiatriske lidelser som autisme, Alzheimer og kronisk depresjon.
I noen tilfeller har forskerne bare funnet en kobling – altså at personer som har sykdommen ofte også har skadede barrierer. Da er det vanskelig å vite hva som fører til hva. Men i andre tilfeller peker forskningen mot at lekkasjer er med på å skape sykdommen.
Tarmbarriere og diabetes 1
Et eksempel er diabetes 1. Dette er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
Undersøkelser har antydet at problemer med tarmbarrieren ofte opptrer før diabetes 1 utvikler seg.
Og en studie på mus viste at bakterier som slapp igjennom den skadde tarmbarrieren, kunne bevege seg med blodet og ende opp i lymfeknutene i bukspyttkjertelen, hvor de bidro til utvikling av diabetes 1-lignende sykdom.
Spennende hypotese
Så, er vi faktisk på sporet av et svar på hvorfor folk i hele verden rammes av kroniske sykdommer?
– Lanseringen av en hypotese som får spalteplass i Nature, skal man ta på alvor, skriver Ludvig M. Sollid, professor og leder for K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Han mener hypotesen er spennende.
– Det nye er at svekkelse av epitel-barriereren fra miljøfaktorer er den direkte årsaken til at sykdommene starter.
Vanskelig å avgjøre årsak og virkning
Sollid forteller at dette ikke er første gang forskere har foreslått at problemer med barrierene kan være årsak til sykdommer som astma, cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom.
– Dårlige epitelcellebarrierer kan observeres ved mange inflammatoriske tilstander, skriver han til forskning.no.
Men problemet er at det er vanskelig å si hva som er årsak og virkning her: Er det dårligere barrierer som fører til betennelse og sykdom, eller er det sykdommen som gir dårlige barrierer?
– Det har vært en intens diskusjon om epitel-barrieredefekt er en primær sykdomsårsak eller en følgetilstand, skriver professoren.
Ikke så overbevisende om cøliaki
Sollid ser også noen andre svakheter ved Akdis’ hypotese.
– Akdis nevner i sin artikkel at cøliaki, en sykdom som jeg har mye kunnskap om, har som primær årsak en defekt barriere i tarmen. Det synet deler jeg ikke, skriver professoren.
Han mener studiene som Akdis bruker til å støtte dette synet for cøliaki, ikke er veldig overbevisende.
Dokumentasjonen vi har til nå kan heller ikke slå fast med sikkerhet at rengjøringsmidler og andre stoffer i miljøet virkelig svekker barrierene hos en stor del av befolkningen. Dette må det forskes mer på.
– Dersom det kan vises først i dyreeksperimentelle modeller og siden i intervensjonsstudier hos menneske, at vaskemidler påvirker forekomsten av for eksempel astma, vil det være et sterkt argument for hypotesen, skriver Sollid.
Vanskelig å si om hypotesen stemmer
Akdis selv påpeker også at det trengs flere studier.
Han tror imidlertid nok på hypotesen sin til at han mener det er riktig å anbefale at mennesker med disse kroniske sykdommene unngår stoffene som kan se ut til å påvirke barrierene i kroppen.
Der er Sollid uenig.
– Nei, å gi noen anbefaling på grunn av denne artikkelen alene synes jeg det ikke er grunnlag for, skriver han til forskning.no.
– Dessuten vil en slik anbefaling ha mest relevans for personer før sykdommene bryter ut, og den skulle således gjelde for hele befolkningen. Å gå ut med slike omfattende anbefalinger krever god evidens. Etter min mening er vi ikke der enda.
Sollid mener det er vanskelig å si om hypotesen er korrekt.
– På nåværende tidspunkt blir det mye et spørsmål på om man tror på den eller ikke.
– Jeg er ikke helt overbevist – primært fordi jeg enda ikke er overbevist om at miljøfaktorer som vaskemidler gir svekkete epitel-barrierer.
Referanse:
Cezmi A. Akdis, Does the epithelial barrier hypothesis explain the increase in allergy, autoimmunity and other chronic conditions? Nature Reviews, Immunology, april 2021. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
