Derfor er kostfiber sunt

Forskere har funnet en mulig forklaring på hvorfor kostfiber holder oss sunne. 

Publisert
Kostfibre, som man særlig finner i grønnsaker, får tarm og hjerne til å jobbe sammen om å senke sult og blodsukker, viser ny forskning. (Foto: Colourbox)
Kostfibre, som man særlig finner i grønnsaker, får tarm og hjerne til å jobbe sammen om å senke sult og blodsukker, viser ny forskning. (Foto: Colourbox)

Kostfibre

Man skiller mellom to forskjellige kategorier av kostfibre: de som er vannløselige og og de som ikke er det.

Vannløselige kostfibre kan ikke brytes av ned kroppens egne enzymer. Det er først nede i tykktarmen noen bestemte bakteriearter konverterer dem til fettsyrer 

De suger derimot til seg vann og øker farten på maten som passerer gjennom tarmen.

Kilde: Professor Oluf Borbye Pedersen.

Slik virker kostfibrene

Vannløselige kostfibre blir konvertert til tre typer kortkjedede fettsyrer: eddiksyre, smørsyre og propionsyre. Det er særlig de to siste som blir tatt opp i tarmens slimhinne.

Disse fettsyrene er en energikilde for bakteriene, men tarmveggen kan også ta dem opp og gi dem videre til leveren. Derfra går de ut til resten av kroppen.

Kilde: Forskningartikkelen Microbiota-Generated Metabolites Promote Metabolic Benefits via Gut-Brain Neural Circuits

Forskere har lenge visst at vannløselige kostfibre, som særlig finnes i grønnsaker, frukt og fullkorn, kan senke risikoen for utvikling av fedme og høyt kolesterol, samt sykdommer som diabetes og tarmkreft.

Så langt har det imidlertid vært uvisst hva det er som skaper denne positive effekten.

En ny studie av mus tyder på at kostfibrene gjør at tarmen sender et signal til hjernen om å øke metthetsfølelsen. Hjernen sender deretter beskjed til tarmen om å produsere en rekke hormoner som senker blodsukkeret og øker hvilemetabolismen.

– Vi håper resultatet vil kunne føre til utvikling av nye behandlingsformer mot stoffskiftesykdommer, sier professor Fredrik Bäckhed. Han er en av forskerne bak undersøkelsen og er tilknyttet både Københavns Universitet og Göteborgs Universitet.

Kostfibre slanket mus

Forskerne undersøkte hva som skjedde i tarmsystemet til mus når de spiste vannløselige kostfibre. Det var tydelig at de la på seg mindre enn andre.

Tidligere forsøk har vist at kostfibrene blir omdannet til tre typer kortkjedede fettsyrer i tykktarmen, og at tarmveggen konverterte disse fettsyrene til druesukker.

Denne gangen gjentok forskerne eksperimentet, men nå med genmanipulerte mus som ikke var i stand til å produsere druesukker fra kortkjedede fettesyrer. Forskerne så at kostfibrene mistet alle de gunstige virkningene.

Det er altså druesukkeret som får hjernen til å sende beskjed til tarmen om å skille ut hormoner som regulerer blodsukkeret.

– Når blodsukkeret holdes nede, reduseres risikoen for diabetes types 2. Samtidig øker kostfibrene forbruket av energi når man er i ro, så det er mindre risiko for at man legger på seg, sier Pedersen.

Han er til daglig vitenskapelig direktør for genforskning på The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research og professor ved Københavns Universitet. Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen.

Tarmveggen snakker med hjernen

Nest etter hjernen finnes den høyeste konsentrasjonen av nerveceller i tarmslimhinnen. Tarmen kan kommunisere med hjernen om hva kroppen trenger.

– Cellene i tarmveggen registrerer druesukkeret og sender signaler opp til hjernen om å produsere hormoner i tarmslimhinnen, sier Pedersen.

– Tarmhormonene bidrar til å holde blodsukkeret normalt, reduserer lagring av fett, og i tilegg virker de hemmende på sultfølelsen.

Bakteriene gjør arbeidet

Det er et avgjørende samspill mellom bakterier og tarmceller som får kroppen til fungere optimalt.

– Noen av bakteriene er med på å kontrollere hormondannelsen. Tarmen påvirker således hele kroppens helsetilstand, stoffskifte og funksjonalitet, sier Oluf Borbye Pedersen.

Undersøkelsen viser at inntak av kostfibre øker forekomsten av de gunstige bakteriene. Dermed tilpasser tarmbakteriekulturen seg det man spiser.

Selv om Pedersen mener undersøkelsen er spennende, er han ikke sikker på at resultatet kan overføres til mennesker.

– Jeg har ofte blitt skuffet når museforskning skal overføres til mennesker, for ting er ofte mye mer komplisert, sier Pedersen.

Referanse:

Filipe De Vadder m. fl.:Microbiota-Generated Metabolites Promote Metabolic Benefits via Gut-Brain Neural Circuits, 2013, Cell, DOI: 10.1016/j.cell.2013.12.016. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.