– Jeg er liksom blitt bakteriedama, sier Jessica Lönn-Stensrud.
Hun er en av forskerne i Norge som tidlig begynte å studere bakterienes evne til å snakke med hverandre. Mikroorganismer er naturlig nok en av hennes interesser.
Men dette er ikke bakgrunnen for den litt tvilsomme tittelen.
Årsaken er snarere at hun stadig vekk er ute og snakker fint om mikroorganismene som omgir oss. Hun forteller om dem i radio, på TV og ikke minst, i den nye boka Vi må snakke om bakterier, dine viktigste venner.
Lönn-Stensrud er rett og slett blitt mikroorganismenes edle forsvarer.
Men det begynte ikke slik. Det begynte med frykt.
Med ei nyfødt datter i armene, og nyhetene om at tre spedbarn hadde dødd i et utbrudd av antibiotika-resistente tarmbakterier på en fødeavdeling i Sverige.
Kan gå til helvete
– Det slo meg som en knyttneve i magen.
– Antibiotika-resistens er kjempeskummelt.
Hvis bakteriene rundt oss blir motstandsdyktige overfor antibiotika, kan mennesker plutselig dø av små kutt og trivielle infeksjoner. Det kan bli umulig å gjennomføre kreftbehandling og livsviktige operasjoner. Og spedbarna på fødeavdelinga er ikke trygge lenger.
– Det kan gå til helvete.
I normale omstendigheter skulle man tro en slik åpenbaring ville inspirert til en kamp mot bakterier.
Men ikke for Lönn-Stensrud.
Hun har i stedet satt ut for å forsvare mikroorganismene. Hun vil dempe bakterieskrekk og frenetisk bruk av håndsprit.
Er hun blitt sprø?
Krigen mot bakteriene
Lönn-Stensrud vil vel heller argumentere for at de fleste andre har vært litt gale de siste hundre åra.
– Folk har bakteriefrykt. Mikroorganismene er skumle og ekle og skal drepes, alle sammen.
Helt siden forskerne først skjønte at mikroorganismer kunne gjøre oss syke, har menneskeheten ført en krig mot bakteriene. Med alle midler vi har hatt til rådighet, fra klor til antibiotika.
Kampen mot bakteriene har gitt noen spektakulære seiere.
Hygiene og antibiotika har ført til at fødsel er noe mor og barn nesten alltid overlever. Og at en lungebetennelse eller et dypt sår ikke betyr at du svever i livsfare. Moderne våpen mot bakterier har reddet millioner av liv.
Men i de siste åra har noe sakte begynt å gå opp for oss:
Det som først virket som en knusende seier over bakteriene, var trolig bare en liten krusning på slagmarken.
Uskyldige ofre
Bakteriene er i ferd med å lære seg hvordan de skal takle mange av våpnene våre. Dessuten har noe annet skjedd på slagmarken. Noe vi ikke har skjønt før nå:
De samme våpnene som slo ut farlige fiender, tok også knekken på fantasillioner av uskyldige ofre. De drepte myriadene av bakterier og andre mikroorganismer som lever i og på kroppene våre, uten å gjøre skade.
Det kan vise seg å være et stort problem.
For disse knøttene var våre allierte. De har antagelig beskyttet oss, uten at vi har visst om det.
Vårt første forsvar
– Det er mer og mer som tyder på at når vi har våre bakterier rundt oss, er det mindre risiko for at de farlige bakteriene kommer. De er vårt første forsvar, sier Lönn-Stensrud.
Våre samarbeidspartnere koloniserer huden, slimhinnene og tarmen vår, slik at det ikke blir plass til potensielt skadelige nykommere. Men hva skjer da hvis vi teppebomber våre gamle allierte med bakteriedrepende midler, samtidig som vi endrer levemiljøene de trives i?
Når rekkene av allierte bakterier brytes, åpnes rommet for skumlere varianter som lusker i nabolaget.
Paradoksalt nok kan krigen mot bakteriene ende med at vi må kjempe mot enda flere farlige bakterier.
– Jeg tror heller vi må passe på de gode bakteriene som gjør at vi kan spare antibiotika til de tilfellene der vi trenger det, sier Lönn-Stensrud.
Viktige for helsa
Mange forsker mener at bakteriene har mye å si for vår utvikling, for eksempel hvordan immunforsvaret vårt fininnstilles.
Dette handler ikke nødvendigvis om at immunforsvaret skal trenes opp igjennom å bekjempe mange infeksjoner. Heller at møter med et mangfold av bakterier skal lærer kroppen å skille mellom farlig og harmløst.
I perioden vi har kriget mot bakteriene, ser det ut til å ha vært en klar økning i lidelser som involverer immunsystemet, som astma, allergi og autoimmune sykdommer.
Det finnes tegn på at dramatiske endringer i bakteriesamfunnene i og rundt oss kan ha hatt noe å si i denne utviklinga.
Det er også kommet mange studier som hinter om at bakteriene våre kan spille avgjørende roller for både psykisk og fysisk helse.
Men vårt moderne samfunn endrer forutsetningene for våre små samarbeidspartnere, mener Lönn-Stensrud.
– Kjempeeksperiment
– Vi lever i et kjempeeksperiment. Vi har utviklet oss sammen med bakteriene våre i hundretusener av år. Men nå endres alt: Overflater, ventilasjon og mat. Med det forandres også sammensetningen av bakterier som lever i nærmiljøet vårt.
– Andre bakterier trives i våre omgivelser i dag, og vi aner ikke konsekvensene av det. Vi vet ikke om viktige bakterier forsvinner.
Skal vi overleve i denne verden, må vi slutte å se oss mennesker isolert, og heller begynne å betrakte oss som en uadskillelig del av verden rundt oss, mener Lönn-Stensrud.
Inkluderte den verdenen vi ikke kan se med det blotte øye.
– Det er derfor jeg føler at jeg må fortelle om alle bakteriene som ikke er farlige, de som trolig er veldig viktige for oss.
– Vi må lære å være redde for de riktige tingene.
Enkle løsninger på kompliserte problemer
Lönn-Stensrud mener det også er et problem at vi lenge har lett etter enkle sammenhenger i en verden som er ekstremt komplisert. Det fører fort til løsninger som ender i trøbbel.
– Før pøste vi på med antibiotika. Nå skal vi løse alt med å pøse på med probiotika. Men det hjelper trolig lite å si at mennesker med depresjon bare kan spise litt kimchi.
Det er en fare for at helheten glipper når vi prøver å kategorisere bakterier i grupper av snille slemme.
Vanligvis harmløse hudbakterier kan skape betennelse og trøbbel hvis de slår seg til på implantater.
– Og tenk på bakterien H. pylori, sier Lönn-Stensrud.
Da vi oppdaget at denne mikroorganismen er knyttet til magesår og kreft, ville vi knekke den.
– Men det viser seg at H. pylori har utviklet seg med oss, og ulike typer av den kan gi fordeler og ulemper. Studier på colombianere viser at hvis de har en variant som stammer fra Afrika, er de mer beskyttet mot kreft enn om de har en variant som stammer fra Europa.
Mikrobiologen mener vi bare har skrapet litt i overflata på de store sammenhengene mellom oss og bakteriene.
Mange ubesvarte spørsmål
Det er så mange spørsmål vi bør stille, mener Lönn-Stensrud:
I landbruket metter vi markene med kunstgjødsel og plantevernmidler. Det forandrer trolig bakteriesamfunnene i jorda.
– Hva har det å si for plantene og oss?
I butikken kjøper vi økologiske tomater fra Nederland. Men med dem følger kanskje bakterier som vi ikke er kjent med. Er det så bra?
På sykehusene våre har vi tette hus og moderne ventilasjonssystemer. Hva gjør det med bakteriesamfunnene?
– Enkelte eksperimenter har vist at antallet bakterie-arter øker når vi lukker opp vinduene. Men antallet farlige bakterier synker, sier Lönn-Stensrud.
Studier viser at mennesker med depresjon har færre av visse typer bakterier i tarmen. Og at kreftmedisin virker bedre på mennesker som har en viss tarmflora. Men kan vi bare overføre bakterier fra noen andre, og tro at det skal virke?
– Det er ikke så sikkert at mine tarmbakterier ville fungere for deg.
Må tørre å si at vi ikke vet
Lönn-Stensrud vil at vi skal tenke over alt dette. Stille oss spørsmålene, selv om det er lenge til vi har gode svar på dem.
Og så vil hun at både forskere og helsepersonell skal tørre å si:
Vi vet ikke.
Lönn-Stensrud er en av dem som vet mye om bakterier. Men hun hjemsøkes stadig av en følelse som har fulgt henne siden hun var barn.
– Jeg er en bitte liten person på en klode i uendeligheten. Der ute er en enorm verden vi ikke vet noe om. Vi ser små glimt, men vi aner egentlig ikke hva de betyr i den store sammenhengen.
– Jeg tror vi må si til oss selv: Vi vet ikke. Vi må bare fortsette å være nysgjerrige.
