Utviklinga kjenner vi: Moderne hygiene og medisin har vært med på å heve levealderen betraktelig i alle vestlige land. Men samtidig ser vi en raskt økende forekomst av en rekke sykdommer.

Dette gjelder autoimmune sykdommer som lupus (SLE), multippel sklerose (MS) og leddgikt.

Men også andre kroniske betennelsessykdommer som allergi, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) cøliaki, hjerte- og karsykdommer, diabetes 1, ja kanskje til og med fedme.

Felles for disse sykdommene er at de har å gjøre med et løpsk immunsystem. Og det kan igjen henge sammen med mikroorganismene i nærmiljøet vårt.

Det er lenge siden de første forskerne foreslo den etter hvert kjente hygienehypotesen – at all vår bruk av antibiotika, vaksiner og medisiner for å unngå sykdom på en eller annen måte forrykker balansen i vårt eget immunforsvar, så det feiltolker informasjon og angriper kroppen.

Men etter hvert er hypotesen blitt utvidet, forteller professor Tor Lea ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

De siste åras forskning peker mot at dette ikke bare er knyttet til sykdomsfremkallende mikroorganismer, men også er koblet til det store mangfoldet av ufarlige mikroorganismer som vi møter i omgivelsene våre.

Mange søsken – lite allergi

Det var den britiske professoren David Strachan som kom på idéen: På 1980-tallet hadde han studert forekomsten av høysnue hos mer enn 17 000 barn, for å prøve å finne mønster som kunne gi et hint om hvorfor denne formen for allergi stadig bredte om seg.

Og Strachan fant en forbløffende sammenheng: Jo flere eldre søsken et barn hadde, jo lavere var risikoen for å få høysnue eller eksem senere i livet. Dette fikk forskeren til å tenke:

Barn med mange eldre søsken blir utsatt for mye smitte. Er infeksjonene vi får i barndommen med på å finstille immunforsvaret vårt? Og kan mangel på gjennomgåtte infeksjonssykdommer gjøre at immunsystemet ikke blir riktig balansert?

Senere er det kommet en rekke andre undersøkelser som støtter tanken, og som utvider omfanget: Kan dette også forklare økningen i forekomst av andre immunsystemrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, cøliaki og inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt?

Alt av betydning

I åra som har gått siden 1989, da Strachan presenterte idéen sin, har støtten for hypotesen økt. Og i de siste fem seks åra har det kommet nye muligheter for å undersøke hvordan sakene faktisk henger sammen.

DNA-teknologi gjør det mulig å påvise hvilke organismer som finnes rundt oss. Ikke bare sykdomsfremkallende mikrober, men alt mulig usynlig som koloniserer kroppen, husene våre, jorda og resten av omgivelsene våre.

Dermed trår kompleksiteten fram, forteller Tor Lea fra NMBU.

Han begynner å mistenke at det slett ikke bare er antallet forkjølelser og magasjauer i barndommen som gjør utslag.

Svinnende mangfold

- Det kan være den totale eksponeringen for bakterier og andre mikroorganismer som betyr noe. Nå snakker man om biodiversitetshypotesen, sier Lea.

Med det retter han fokuset mot alle mikrobene vi sjelden tenker på: De som ikke skaper sykdom. De fleste mikroorganismer vi lever sammen med, er tross alt ikke sykdomsfremkallende.

Vi mennesker har utviklet oss sammen med myriader av spesialiserte mikroorganismer, som lever i oss, på oss, på ulike dyr og planter vi er i kontakt med, og i jorda og andre steder i nærmiljøet vårt.

- Før var vi i kontakt med et stort utvalg slike mikroorganismer. Men i forbindelsen med en økende industrialisering ble dette mangfoldet redusert.

Sammenlignet med for få generasjoner siden er folk flest sjelden i kontakt med husdyr, jord og planter. I tillegg endrer naturmiljøene seg rundt oss.  Stadig mer monokultur og store enheter i landbruket reduserer også mangfoldet av mikroorganismer.

- I dag er vi i kontakt med et lavere antall bakterier og færre typer bakterier, sier Lea.

Viktige tarmbakterier

Professoren mener både bakterier som normalt finnes i kroppen vår og mikroorganismer som lever i miljøet rundt oss kan spille viktige roller.

Det er gode holdepunkter for å mene at det finnes koblinger mellom tarmfloraen vår og betennelsessykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer og fedme, sier Lea.

- Vi ser at bakteriefloraen varierer veldig mellom individer. Dette er resultatet av et samspill mellom menneskekroppen og bakteriene.

- Kroppen er med på å kontrollere sammensetningen av og samspillet med bakteriene, men mikroorganismene stimulerer også immunsystemet. Hos friske mennesker er samspillet i balanse. Men ved mange sykdommer ser vi at denne balansen er forrykket, sier Lea til forskning.no.

Foreløpig vet vi imidlertid lite om hvordan dette henger sammen. For hva er høna, og hva er egget?

- Mange har observert at syke har endringer i mikrobesamfunnet. Men hva kom først? Er det ubalanse i bakteriefloraen som lager sykdom eller sykdommen som fører til endringer i floraen?

- Dette er et svært komplisert samspill, sier Lea.

Det blir ikke enklere av at vi høyst sannsynlig også påvirkes av bakterier som ikke lever i kroppen vår.

Jordbakterie dempet betennelse

I 2013 publiserte Lea og kollegaene hans en studie som viste at en jordbakterie kunne ha positiv innvirkning på mus med menneskelignende inflammatorisk tarmsykdom.

Bakterien er hverken farlig for oss eller en samarbeidspartner, og så vidt forskerne bekjent har den aldri levd i noe forhold til oss. Dermed skulle man kanskje ikke tro at kroppen ville reagere på den.

Men annen forskning hadde antydet at bakterien så ut til å dempe betennelser hos fisk som fikk den i fôret. Så hva ville skje i pattedyr som hadde fått menneskelignende betennelsessykdommer?

Da forskerne ga bakterien til mus som var avlet fram for å få inflammatorisk tarmsykdom, viste det seg at betennelsen i tarmen roet seg. Dermed ser det altså ut til at denne tilsynelatende betydningsløse jordbakterien også virker inn på immunsystemet.

Hindrer betennelser

Betennelser er en naturlig reaksjon når kroppen ønsker å kvitte seg med uønskede fremmedelementer. Men når immunresponsen ikke skrus av igjen, gir den kroniske sykdommer.

Kanskje kan fredelige miljøbakterier være med på å omprogrammere immunsystemet slik at den ødeleggende betennelsesreaksjonen dempes?

- Det er holdepunkter for at noen bakterier kan brukes sånn, sier Lea.

Men foreløpig er vi langt fra medisiner og behandling. Forskerne har så vidt tatt fatt på det enorme arbeidet med å kartlegge hvilke mikroorganismer som finnes og fantes rundt oss, og å skjønne samspillet mellom oss og dem.

Men noe kan vi nok ta med oss til hverdagslivet allerede.

- Jeg tror folk skal tenke at det ikke er usunt å bli skitten, sier Lea.

- Det er heller ikke nødvendigvis negativt med hverdagslige infeksjonssykdommer. I den grad det er mulig bør man vente med antibiotika og først forsøke å la immunsystemet ordne opp.

I dag har vi muligheten til å bruke det beste fra begge verdener: La bakteriene få en naturlig plass i livene våre, men benytt deg av fordelene ved moderne medisin når det er nødvendig.

Og ikke minst, gled deg over at et gammelt munnhell endelig har vitenskapelig støtte: 

Det er bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete.

Referanser:

D. P. Strachan, Hay fever, hygiene, and household size, BMJ, 18. november 1989, vol 299(6710), s 1259–1260.

C. R. Kleiveland, L. T. O. Hult, S. Spetalen, M. Kaldhusdal, T. E. Christofferesen, O. Bengtsson, O. H. Romarheim, M. Jacobsen & T. Lea, The Noncommensal Bacterium Methylococcus capsulatus (Bath) Ameliorates Dextran Sulfate (Sodium Salt)-Induced Ulcerative Colitis by Influencing Mechanisms Essential for Maintenance of the Colonic Barrier Function, Applied Environmental Microbiolgy, januar 2013, vol 79(1), s 48–56.