Forskere over hele verden prøver å finne ut hvordan bakteriene i kroppen vår, og genene deres, påvirker oss. (Foto: Colourbox)
Forskere over hele verden prøver å finne ut hvordan bakteriene i kroppen vår, og genene deres, påvirker oss. (Foto: Colourbox)

Enorm studie av bakterier i kroppen viser at de spiller en rolle i alt fra tidlig fødsel til inflammatorisk tarmsykdom

Etter ti år med kartlegging og forskning på bakteriegener i Human Microbiome Project, oppsummerer forskerne resultatene. Men hvordan skal all kunnskapen omsettes til behandling?

Publisert

Prosjektet startet opp i 2007 med penger fra National Institutes of Health i USA.

Human Microbiome Project (HMP) er ett av flere prosjekter i verden med liknende målsetning: Å kartlegge mikrobene som lever i oss, genene deres, og å finne ut hvilken rolle de spiller for helsa vår.

Halvveis i prosjektet var en av konklusjonene i HMP at bakteriene har en overveldende tilstedeværelse i menneskekroppen.

Det menneskelige DNA har rundt 22 000 gener som koder for proteiner, altså kroppens byggesteiner. Men bakteriefloraen vår har nærmere 8 000 000 proteinkodende gener, skrev forskning.no i 2012.

Nå er andre del av prosjektet ferdig, og forskerne har skrevet om resultatene i Nature.

For tidlig fødsel, IBD og diabetes type 2

Så hvilken rolle spiller mikrobene og genene deres i helsa vår og medisinske tilstander?

Det har forskere gått nærmere inn på i tre studier i HMP-prosjektets andre del.

Der har forskere fulgt tre ulike grupper mennesker – og bakteriefloraen deres – over lengre tid. Og spørsmålene har vært hvordan mikrobene påvirker inflammatorisk tarmsykdom (IBD), diabetes type 2 og for tidlig fødsel.

Hos folk med inflammatorisk tarmsykdom så det blant annet ut til at sammensetningen av bakteriesamfunnene i tarmen var mindre stabil enn normalt, konkluderer forskerne i den ene studien.

Og i en av de andre studiene, fant forskerne ut at mikroorganismene i vagina hos gravide kvinner i USA kunne si noen om sannsynligheten for at de fødte for tidlig.

Det gjaldt spesielt kvinnene med afrikansk bakgrunn, ifølge lederartikkelen i Nature, som akkompagnerte studiene.

Flere bakterie-prosjekter i verden

I flere prosjekter rundt om i verden, kartlegger forskere mikrobene i menneskekroppen, og hvordan de og genene deres påvirker oss.

Og dataene kan brukes av forskere som vil undersøke forskjellige spørsmål.

Rundt 75 prosent av de som fikk støtte fra National Institutes of Health fra 2012 til 2016, til å studere menneskets bakterier, støttet seg på data og verktøy fra HMP i søknadene sine, ifølge Lita Proctor.

Hun er tidligere HMP- koordinator ved US National Human Genome Research Institute. Proctor har skrevet en kommentar om HMP i Nature.

Irland har også sitt eget prosjekt – Irish Metagenomics of the Elderly programme, og Canada har Canadian Microbiome Initiative. I Japan finner vi Japanese Human Metagenome consortium.

Også EU har et slikt stort prosjekt. Det heter Metagenomics of the Human Intestinal Tract concortium (MetaHIT) og er et samarbeid med Kina.

Og i 2010 publiserte et europeisk-kinesisk forskerteam en artikkel om genene til tarmbakteriene, basert på bæsjeprøver fra nettopp MetaHIT.

Tidsskriftet Nature lanserte artikkelen under tittelen «Vårt andre genom», med referanse til mikrobenes gener som vi går rundt med.

Hvordan omsette kunnskap til behandling?

Det har kommet flere viktige resultater fra det amerikanske Human Microbiome Project. Her er noen eksempler:

  • Vi har tusenvis av bakteriearter i kroppen, samt virus og sopp. Og de er integrert i menneskets biologi. Dette funnet har utfordret synet på mikroorganismer som bare sykdoms-syndere.
  • Fiber i maten stimulerer bestemte tarmbakteriegrupper som lager viktige signalmolekyler. Derfor kan man lage behandlinger med kosthold for å bygge opp folks tarmflora.
  • Noen kreftbehandlinger aktiverer immunforsvaret. Det finnes bestemte bakterier i tarmen som ser ut til å påvirke hvor godt slike behandlinger virker på en person.

Men hva skal forskerne gjøre nå? Hva må skje for at kunnskapen blir tatt videre og studert slik at det kommer til medisinsk nytte for folk?

– For mye vekt på katalogisering

– Foreløpig har det blitt for mye vekt på å katalogisere bakteriearter, skriver Lita Proctor i kommentaren sin i Nature.

Vi må komme oss videre derfra hvis vi skal finne behandlinger mot tilstander som diabetes, kreft og autoimmune sykdommer, mener hun.

– Jeg tror at vi bare klarer det hvis vi begynner å forstå de komplekse og foranderlige økologiske og evolusjonære forholdene som mikrobene har med hverandre og som de har med vertene sine, skriver hun.

Det er flere grunnleggende spørsmål som forskerne fremdeles ikke har svar på, ifølge henne.

For eksempel er forskerne fremdeles ikke enige om hva en sunn tarmflora egentlig er, eller hvordan de skal definere en svekket tarmflora.

Nå tar Proctor til orde for en bedre samordning av bakterieforskningen i USA enn det har vært til nå. Både EU, Canada, Irland og Japan har koordinert forskningen bedre, skriver hun.

Dessuten trenger vi en mer tverrfaglig innsats, mener Proctor og trekker fram som eksempel hvordan havforskningsstudier med ulike tilnærminger nå danner grunnlaget for forskning på klimaendringer.

Saken er oppdatert 5/6-19

Referanser:

The Integrative HMP (iHMP) Research Network Consortium: The Integrative Human Microbiome Project. Nature, 29. mai 2019.

J. M. Fettweis mfl: The vaginal microbiome and preterm birth. Nature Medicine, 29. mai 2019.

W. Zhou mfl: Longitudinal multi-omics of host–microbe dynamics in prediabetes. Nature, 29. mai 2019.

J. Lloyd-Price mfl: Multi-omics of the gut microbial ecosystem in inflammatory bowel diseases. Nature, 29. mai 2019.