Badeferie i varmere strøk? Vær forberedt på å komme hjem med mer enn brunfarge og gode ferieminner. Verden er nemlig full av små, svømmende skapninger med menneskekroppen som favorittdestinasjon.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidlig morgen. 30 grader i skyggen, og ei urørt flate av blått, klart vann i svømmebassenget. Men stol ikke på at du har karet for deg selv. Er du uheldig, deler du nemlig vannet med en god gjeng av mikroskopiske badegjester.
Encellede dyr som Cyclospora cayetanensis, Cryptosporidium parvum, Giardia intestinalis eller Entamoeba histolytica kan godt duppe rundt i vannmassene i påvente av en passelig kropp å bo i. Blir det din, har du diaré, magekramper og feber i vente.
De små badegjestene kan stort sett finnes over alt i verden, men jo varmere klimaet er, jo større er sjansene for et møte. Bassenger med klor er selvsagt temmelig mye tryggere enn de uten, men noen av småkrypene kan holde ut i flere dager før de bukker under for kjemikaliene.
Og tro for all del ikke at bekker og vann i naturen er noe sikrere.
Amøber på hjernen?
"Tropiske innsjøer kan skjule lumske skapninger."
Dykker du i godt, varmt vann i elver, dammer og innsjøer rundt om i verden, kan for eksempel den slemme, lille amøben Naegleria fowleri bryte seg inn i kroppen din. Via nesa. Derfra tar den veien til hjernen og ryggmargen, hvor den steller i stand en salig oppstandelse.
Hjernebetennelsen som følger disker opp med en rekke ubehagelige symptomer som hodepine, feber og hallusinasjoner, og uten riktig behandling kan du rett og slett være død innen ei uke eller to. Det er med andre ord greit å være forsiktig, selv om N. fowleri-infeksjoner heldigvis er temmelig sjeldne.
Mark i blodet?
Andre fine skapninger man kan treffe på, er Schistosoma, noen blodikter som finnes i varme strøk som Afrika, Sør-Amerika og Sørøst-Asia. De lever sine første stadier inne i vannsnegler. Men så bryter de ut av de stakkars bløtdyrene, og dupper rundt i vannet i et par døgn på jakt etter en ny vert. Deg, for eksempel.
Bader, vasser eller vasker du deg sammen med uhumskhetene, kan de små ormene bore seg tvers igjennom huden, og forsvinne inn i kroppen. Der henger de rundt i blodårene rundt tarmen og blæra, og slipper ut egg i urinen eller avføringa. Noen av eggene kan til og med forville seg inn i leveren eller ryggmargen, hvor de kan lage en god del trøbbel.
Forsiktig, nå!
"Alt vann er ikke badevann."
Alle de overnevnte herlighetene, og en god del flere, er med i ei gruppe plager som kalles Recreational Water Illnesses (RWI), altså rekreasjonsrelaterte vannsykdommer. Er du klar for å unngå nærmere bekjentskap med nye arter, kan du jo prøve å huske følgende regler.
- Tenk deg nøye om før du marinerer kroppsdelene i vann fra dammer, innsjøer, elver, springvann, badestrender, varmebad og svømmebassenger. Spesielt i varme strøk. - Hold smella lukket. - Hold deg på land hvis du har åpne sår. - Bading og vassing i tropiske innsjøer og elver er ikke så smart. Men hvis du absolutt må, så hold deg på dypt vann og tørk deg godt med en gang du er på land. - Hvis området er merket med et skilt som sier ingen svømming, er det antageligvis en grunn for det.
Og helt til slutt: husk på at det faktisk går bra med millioner av badegjester, hvert eneste år.
