I flere tiår har kjemiske forbindelser som inneholder fluor, gitt bedre gli i langrennsløypene. Dessverre kan fluor være skadelig både for miljøet og for mennesker.
I 2019 vedtok Det internasjonale skiforbundet (FIS) at det skulle bli forbudt med fluor i skismøring. Problemet er at det foreløpig ikke finnes noen god nok metode for å avsløre bruk av fluorsmøring i konkurranser. Derfor har forbudet ennå ikke trådt i kraft, men er utsatt til 2022/2023-sesongen.
En gruppe masterstudenter fra Universitetet i Oslo (UiO) håper de er på sporet av en mulig fluortest.
– Vi håper vi kan finne et enzym fra bakterier som kan bryte ned fluorstoffene slik at vi kan få utslag på en test av skismøringen. Med en slik metode kan de som jukser, bli straffet, sier Hege Hovland.
Hun går siste året på masterstudiet ved Institutt for biovitenskap. Og hun er med på laget som representerer UiO i den årlige IGEM-konkurransen, der studenter fra hele verden utvikler nye ideer innenfor det som kalles syntetisk biologi.
Studentene Linda Thuy Dieu Ngo (til venstre) og Hege Hovland tilbringer time etter time i laboratoriet.(Foto: Eivind Torgersen/UiO)
PFAS er både skummelt og nødvendig
Fluorstoffene som brukes i skismøring og i veldig mange andre produkter, kalles PFAS. Ifølge Folkehelseinstituttet brytes flere av disse svært langsomt ned i naturen. De hoper seg også opp i kroppen og kan være helseskadelige.
– PFAS-ene kan påvirke fruktbarhet, og de kan være kreftfremkallende, sier Hovland.
PFAS har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i matvareemballasje, teflonbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk.
– Men selv om du har på deg en Gore-Tex-jakke som inneholder PFAS, betyr det ikke at du får kreft. Det er mye farligere for skismørere som puster det inn hver dag, sier Linda Thuy Dieu Ngo.
– PFAS brukes også i helt nødvendige produkter, for eksempel innenfor helse og medisin. Der kan vi ikke kutte ut å bruke det. Men hvor livsviktig er det å bruke det i skismøring egentlig? spør Helene Lourdes Bing.
Ngo og Bing er også med på årets IGEM-lag.
Student Hege Hovland gjør seg klar til en ny økt på laboratoriet.(Foto: Eivind Torgersen/UiO)
E. coli-bakterier blir enzymfabrikker
Studentenes jakt på en fluortest startet med å finne enzymer som kan bryte ned kjemiske bindinger mellom karbon og halogener. Halogener er en gruppe av grunnstoffer der fluor hører til. De fant et egnet enzym i to bakterier som heter Burkholderia sp. og Pseudomonas aeruginosa.
Fra DNA-et til disse bakteriene har de hentet koden til enzymet. Denne koden har de så plantet inn i E. coli-bakterier som er lettere å dyrke i laboratoriet.
– Så må vi få E. coli-bakterien til å produsere mer av vårt enzym enn de enzymene de produserer naturlig.
Bakterien blir rett og slett en enzymfabrikk.
– Det høres kanskje lettere ut enn det egentlig er, sier Bing.
Annonse
– Det har vært mye prøving og feiling, sier Hovland.
– Vi må finne en metode for å lage disse enzymfabrikkene litt billigere, så vi kan lage veldig mange av dem, sier Ngo.
Mye arbeid gjenstår
Deretter skal det bare være å skrape av en bit med skismøring og la enzymene jobbe noen minutter for å få svar på om en utøver eller smøreren hennes har forbrutt seg mot fluorforbudet.
Det gjenstår mye arbeid før eventuelle enzymtester kan tas i bruk i Holmenkollen og på andre skiarenaer. Det er ikke et ferdig produkt studentene har med seg når de nå drar til Paris og IGEM-konkurransen.
– Det er urealistisk å tro at de kan lage en ferdig testmetode innenfor den tidsrammen de har for IGEM-prosjektet. IGEM handler først og fremst om ideene og de første skrittene mot å utvikle noe, sier professor Dirk Linke, som veileder studentene.
Linda Thuy Dieu Ngo og de andre studentene har sin egen skuff i fryseboksen på lab'en.(Foto: Eivind Torgersen/UiO)
PFAS er et problem langt utenfor skisporten
Men om de lykkes på sikt, vil metoden kunne gjøre nytte for seg langt utenfor skiløypene.
– Den skal også kunne brukes til å teste andre produkter for PFAS. Hittil har det vært vanskelig, sier Bing.
– Det finnes metoder for å teste for PFAS, men da må du inn på et laboratorium. Det blir dyrt og tar lang tid, sier Hovland.
Med deres metode kan man teste skiene før start eller i målområdet og få svar med en gang. Og det blir for eksempel mye enklere å sjekke om det er PFAS i drikkevann, noe som er et problem flere steder i verden.
– Selv om prosjektet kan se ut til å ta for seg en særnorsk problemstilling, har det egentlig veldig stor rekkevidde. Heller ikke på verdensbasis finnes gode systemer for å måle dette ordentlig, sier veileder Linke.
Annonse
– Det er ganske kult å bruke biologien til å prøve å løse problemer i verden, sier Hovland.
