Forskere finner bakterier i blodet. Likevel tviler de på at vi har noe blodmikrobiom.(Illustrasjon: Corona Borealis Studio / Shutterstock / NTB)
Det lever trolig ikke et bakteriesamfunn i blodet likevel
Nye studier finner ikke det samme som tidligere undersøkelser.
IngridSpildejournalist
Publisert
Spørsmålet er ikke nytt.
Allerede på slutten av 1960-tallet begynte forskere å finne
spor av levende bakterier i blodprøver fra friske mennesker. Hva i all verden
gjorde de der?
Var prøvene blitt forurenset av bakterier utenfra? Hadde
bakterier tilfeldigvis lekket igjennom barrierene i huden eller tarmen?
Eller har blodet vårt rett og slett et eget blodmikrobiom – et
samfunn av levende bakterier, slik vi har funnet i tarmen og på huden?
I 2022 skrev forskning.no om en oppsummering på feltet. Der
konkluderte forfatterne:
I 2023 publiserte tidsskriftet Nature Microbiology resultatene
fra den hittil største studien av bakterielivet i blodprøver. Cedric Tan fra Genome
Institute of Singapore og hans kollegaer hadde undersøkt blod fra nesten 10.000
mennesker.
De fant bakterier.
Til sammen hadde blodprøvene DNA fra 117 ulike bakterier.
Noen av DNA-signaturene viste også at bakteriene trolig var i live.
Likevel er det liten grunn til å tro at friske mennesker har
et samfunn av bakterier i blodet, skriver forskerne.
Ingen samfunn
For det første fantes det spor av bakterier i bare en liten
del av prøvene. Hos hele 84 prosent av deltagerne dukket det ikke opp en eneste
art.
For det andre fant forskerne oftest bare én bakterieart hos
de som hadde mikroorganismer i blodet.
Dersom de virkelig hadde et blodmikrobiom, ville man
forvente flere bakterier som levde i samspill med hverandre, skriver forskeren Tan og kollegaene,
som nå tviler på at det eksisterer et blodmikrobiom i det hele tatt.
Det er de ikke alene om.
I en oppsummering fra 2023 skriver forsker Hong Sheng Cheng og
kollegaene: Dagens forskning støtter ikke ideen om at friske folk har et
bakteriesamfunn i blodet.
Annonse
Men hvorfor finner forskerne da DNA-spor etter bakterier?
Midlertidig opphold
Tan og kollegaene mener det er mest sannsynlig at bakterier tilfeldig
kan oppholde seg i blodet en liten stund. De kan for eksempel ha lekket inn igjennom
barrierene i kroppen.
Dette stemmer godt overens med typen bakterier som ble
funnet. De fleste var nemlig arter som vanligvis finnes i tarmen, munnen eller underlivet.
Det finnes imidlertid studier som har knyttet bakterier i
blodet til ulike sykdommer, som nyresykdom, leversykdom, betennelsessykdommer
og stemningslidelser, skriver Cheng og co.
Men vi vet ikke hvilken rolle de spiller. Kanskje er det bare
slik at sykdommene svekker barrierene i kroppen, slik at bakterier lettere
trenger inn?
Dette må undersøkes i framtidig forskning.
Men ut fra resultatene fra sin store studie, mener Tan og
kollegaene at vi nå bør slutte å bruke begrepet blodmikrobiomet.
