Bakgrunn: Hvem lever i rommet?

På et lite forelesningsrom sitter noen titals forskere og funderer. Hvilket liv kan finnes, der ute i rommet? Hva skal vi egentlig kikke etter?

Published

Så snart vi mennesker fikk skrudd sammen godt nok utstyr, begynte vi å myse ut i rommet i håp om å få øye på noe som lignet oss selv.

Først fablet vi om at naboplanetene skulle myldre av menneskelignende skapninger med tre bein, tentakler eller en smule overdimensjonerte huer. Men ettersom stadig bedre bilder og mer detaljert informasjon tikket inn fra verdensrommet, forandret søkebildet seg.

Så hva kikker vi egentlig etter i dag?

Forskerne som deltok på Nordisk institutt for teoretisk fysikks (NORDITA) workshop om astrobiologi ved Universitetet i Oslo, har svaret klart:

Mikroorganismer!

Stor diskusjon om små vesener

Mikroorganismene her på jorda har vist seg å være ekstremt tilpasningsdyktige, og vi oppdager stadig nye arter som lever og trives på helt umulige steder.

Nå får rominteresserte forskere, både fra Europa og USA, en ekstra rapport fra livets utkant. Vitenskapsfolk fra fjern og nær forklarer hva akkurat de har oppdaget om klodens ekstreme livsformer.

"Hva ser vi egentlig etter, der ute?"
"Hva ser vi egentlig etter, der ute?"

Og så kommer selvfølgelig den store diskusjonen: Kan lignende skapninger ha oppstått og overlevd ett eller annet sted utenfor vår egen klode?

Tåler det ekstreme

- Det finnes mikroorganismer som tåler temperaturer over kokepunktet og under frysepunktet. Noen kan bo i sterk syre, mens andre koser seg på senger av krystallisert salt, forklarer Lynn Rothschild fra NASA Ames Research Center.

Ingunn Thorseth fra Universitetet i Bergen forteller om mystiske mikroorganismer som holder hus inni vulkansk grunnfjell under havbunnen.

- Visse typer arkebakterier kan være gode modeller for et mulig liv på Mars, supplerer Daria Morozova fra Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research i Potsdam.

- De kan overleve temperaturer under 80 minusgrader, og tåler både uttørking og hard UV-stråling.

Kanskje lignende hardhauser faktisk kan klare seg på andre kloder i solsystemet? I hvert fall hvis noen nødvendigheter er på plass. Det finnes tross alt et par begrensninger, selv for mikroorganismer.

Hvor er vannet?

En av betingelsene for livet vi kjenner, er vann. Selv de mest tørketolerante skapningene må ha et ørlite pust av fuktighet for å leve og formere seg.

Derfor er det kanskje ikke noen overraskelse at forskerne er ganske opptatt av hvorvidt det er vann på Mars, som ellers kunne vært et levelig sted for flere typer mikroorganismer. Alle tegn peker i retning av at det en gang har vært flytende vann der oppe, men ingen er sikre på hva som kan finnes der i dag.

"Karen Guldbæk Schmidt tror vi kan finne flytende vann på Mars"
"Karen Guldbæk Schmidt tror vi kan finne flytende vann på Mars"

- Trykket er generelt litt for lavt til at flytende vann kan eksistere på Mars. Men det varierer, sier glasiolog Karen Guldbæk Schmidt, som er med i Nordisk Astrobiologi Projekt på Nordita.

Dermed kan det faktisk være flere interessante steder hvor fuktighet kan finnes.

- Mange bilder viser karakteristiske renner og kløfter som ser ut til å være laget av vannsig i bakken eller smeltende snø, forklarer Guldbæk Schmidt.

- Ut ifra erfaring fra isbreer på jorda, er det også sannsynlig at det kan være smeltet vann under breene oppe på Mars.

Dermed vet vi altså hvor det kan være fint å begynne leitinga.

Vi - ekstreme?

Søken etter utenomjordisk liv er imidlertid ikke så rett fram som den kan virke. I hvert fall ikke hvis de omtalte vesenene ikke er våre egne slektninger fra en dunkel fortid. For hva vet vi egentlig om optimale betingelsene for liv og overlevelse utenfor vår egen klode?

- Hva er egentlig ekstremt? Kommer ikke det bare an på øyet som ser? Filosoferer Lynn Rothschild.

Sannheten er faktisk at vi selv lever i en verden som på mange måter kan framstå som et kjemisk helvete. Vi bor i omgivelser med en ekstremt høy konsentrasjon av det hyperreaktive stoffet oksygen, som utgjør en stor trussel for levende skapninger.

Sett utenifra, i den virkelig store sammenhengen, er det kanskje ikke utenkelig at også vi er ekstreme organismer, i hårfin balanse et sted i livets utkant?