Under det 300 meter tykke islokket på en islandsk innsjø dupper bakterier rundt i mørket og kulda. Det er gode nyheter for alle som håper på å finne innbyggere på planeten Mars.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Isbreene i polarstrøk kan skjule digre, iskalde innsjøer. Vannet der nede har ikke sett sola på tusenvis av år, men holdes likevel over frysepunktet av den svake varmen fra vulkansk aktivitet. Mange vitenskapsfolk har lenge hatt mistanke til at det kan finnes ukjent liv der nede i belgmørket.
Nå har et forskerteam smeltet seg ned gjennom 300 meter is for å undersøke vannet i en innsjø under breen i krateret etter den islandske vulkanen Grímsvötn. Etter fem dager kunne de hale opp vannprøver hvor små bakterier svømte rundt.
Dette er de aller første eksemplene på liv i de isdekte vannene, melder Nature.
Marsforhold
DNA-analyser viste at krypene slektet på andre kuldekjære bakterier som holder til i snø. Likevel var de så forskjellige at de ikke kunne være forurensning fra overflata. De små hardhausene lot seg til og med dyrke i laboratoriet, bare forholdene var tilstrekkelig mørke og kalde.
"Foto: NASA"
Det er ikke bare polarforskere som jubler over funnet. Sjøen under isen kan nemlig være en god modell for lignende vann på Mars, og dermed antyde at liv på den røde planeten slett ikke er noen umulighet.
- Vi vet med sikkerhet at det er is på Mars. Vi mistenker at det har vært isbreer, og vi er temmelig sikre på at det er vulkansk aktivitet, sier Eric Gaidos fra Universitetet på Hawaii til Nature.
Hvis det finnes liv på Mars, er det sannsynlig at skapningene fortsatt lever i vulkanoppvarmede innsjøer under isen.
God modell
Det islandske vannet er faktisk ekstra godt egnet som modell for utenomjordiske forhold, mener forskerne. Det har nemlig lite oksygen og få svovelforbindelser fra vulkansk aktivitet. Samtidig flyter nok oppløst karbondioksid rundt i vannmassene til at bakteriene kan bygge opp kroppene sine. Energien til livets opphold får de fra geotermisk aktivitet.
Nå håper forskerne de kan utforske flere innsjøer under de islandske breene for å se om forskjellige bakterier har utviklet seg på ulike steder.
Referanse:
Eric Gaidos presenterte forskningen på Bioastronomikonferansen i Reykjavik, 12 til 16 juli 2004. Resultatene kommer også på trykk i magasinet Astrobiology.
