Smittsom slankhet

Bakterier fra tynne mennesker gjorde mus slanke. Og både bakteriene og kroppsfasongen smittet over på fete mus som flyttet inn.

Published
 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Det er ikke første gang forskerne har funnet tegn på at tykk og tynn ikke bare henger sammen med matinntak og mosjon.

Noen studier har antydet at tarmfloraen hos fete mennesker ofte er annerledes enn hos tynne. Og i 2006 viste forskerne Peter Turnbough og Jeff Gordon at mus kunne gjøres tynnere eller fetere, alt etter hva slags tarmflora de fikk.

Og nå er Gordon og en haug kollegaer ute med en ny studie som peker mot en sammenheng:

Bakteriefrie mus som fikk tarmbakterier fra fete eller tynne mennesker, antok etter hvert samme kroppsfasong som til sine donorer. Men når en av de tykke musene flyttet inn i buret til de tynne, ble de smittet av både bakteriene og slankheten til burkammeratene.

Sammensatt problem

Hva dette har å si for forståelsen av fedme hos mennesker er ennå ikke godt å si.

- Fedmeproblemet er uhyre sammensatt. Hvor mye mikrobene egentlig har å si, er vanskelig å vurdere per i dag, kommenterer tarmforsker Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i en e-post til forskning.no.

- Men ideen er sådd og vi kan nok vente oss mange overraskelser i tiden fremover – ikke bare når det gjelder fedme som sådan, men hele spekteret av de fedmerelaterte sykdommene som ofte samlet kalles metabolsk syndrom.

Fete og tynne tvillinger

For at flest mulig faktorer skulle holdes stabile, valgte Gordon og co denne gangen å hente tarmbakterier fra fire tvillingpar hvor den ene tvillingen var overvektig og den andre ikke.

Prøvene ble gitt til mus som ikke hadde bakterier i kroppen fra før.

 (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Tarmene til dyra ble raskt kolonisert av bakteriekulturene fra de menneskelige donorene. Det viste seg også snart at musene med tarmflora fra en fet donor ble overvektige, mens dyra som fikk bakterier fra den tynne tvillingen forble slanke.

Men dersom ei tykk mus flyttet inn sammen med tynne, smittet også slankheten. Mus spiser ofte lorten til andre artsfrender. På den måten ble den trinne musa infisert av de tynne musenes bakterier.

Den fete musa ble snart slankere og målinger viste at tarmfloraen dens ble stadig likere bakteriefloraen hos de tynne burkammeratene.

Det så imidlertid ikke ut til at det samme skjedde med tynne mus som fikk bo i bur med de tykke. Disse dyra beholdt sin tidligere tarmflora og forble slanke.

Bakteriemiks hjalp ikke

Hvorfor resultatene ble som de ble, er imidlertid ikke så godt å vite.

Forskerne fant fram til en rekke bakterietyper som så ut til å henge sammen med en slankere kroppsform. Men da de satte sammen 39 av dem i en egen miks som de ga til fete mus, hadde bakteriene ingen slankende virkning.

Antageligvis er det en mer komplisert kombinasjon som må til, kommenterer Alan W. Walker og Julian Parkhill i tidsskriftet Science, der også Gordons resultater er publisert.

Bildet nyanseres også av at virkningen av smitte fra slanke dyr så ut til å opphøre dersom musene fikk spise kost med mye fett og lite fiber.

Det støtter en tanke om at nettopp fiber kan spille en betydelig rolle i bakterienes slankeeffekt.

Tynne fikk mer fettsyrer

En av hovedaktivitetene til tarmbakteriene er nemlig å bryte ned fiber i kosten til kortekjedede fettsyrer. Ridaura og kollegaene fant ut at tarmbakteriene til de tynne musene fordøyde mer av fibrene i kosten og lagde større mengder av de spesielle fettsyrene enn bakteriene i de fete musene.

De kortkjedede fettsyrene kan brukes av kroppen, så dermed fikk kroppen til de tynne musene faktisk mer energi ut av maten enn de tykke dyra.

Men de spesielle fettsyrene er også forbundet med andre effekter på kroppen: De kan virke slankende fordi de hemmer fettlagring, øker kroppens energibruk og øker produksjonen av hormoner som er forbundet med metthetsfølelse.

Det gjenstår altså mye forskning før vi vet om gunstige tarmbakterier kan komme fedmerammede til unnsetning. Men det er ikke umulig at de nye resultatene er et museskritt videre mot en ny, bakteriebasert fedmebehandling.

Referanse:

J. P. Turnbaugh, J. I. Gordon et al., An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest, Nature, vol. 444, s. 1027-1031, 21 desember 2006