Endelig kan du forsvare sjokoladeknasking med god samvittighet. Bakterier som gumler i seg nougat- og karamellavfall, kan danne hydrogen til strømproduksjon, viser et britisk forsøk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"En blanding av karamellavfall og bakterier (i tanken til venstre) produserer hydrogen til en brenselcelle som driver vifta (til høyre)"
I jakten på energikilder er hydrogen den store miljøvennlige drømmen. Hvis du får hydrogen til å reagere med oksygen på en kontrollert måte, kan du skape strøm - med vann som eneste avfallsprodukt. Men hvor skal vi få hydrogenet fra?
Godterier og søtsaker, er svaret fra en gruppe forskere ved University of Birmingham. De skaffet seg karamell- og nougatavfall fra den lokal godteribedriften og helte det i en femliters gjæringsreaktor.
Deretter tilsatte de Escherichia coli-bakterier (gamle kjenninger fra vårt eget tarmsystem), som spiste søtsakene og skilte ut hydrogen og organiske syrer. En ny bioreaktor med en annen type bakterier (Rhodobacter sphaeroides) omdannet syra til enda mer hydrogen.
Industriell skala
Hydrogengassen ble ledet inn i en brenselcelle der den reagerte med oksygen, frigjorde elektroner og produserte strøm.
- Hydrogen har et enormt potensial som karbonfri energibærer, sier professor Lynne Macaskie ved Birmingham-universitetets School of Biosciences.
- Selv om dette bare er en foreløpig fase, har vi demonstrert en hydrogenproduserende, gjenbruksvennlig teknologi som om fem til ti år vil kunne brukes i større skala for industriell strømproduksjon og avfallsbehandling.
Mye forskning
" Lynne Macaskie"
Det er ikke første gang forskere har koblet søtsaker og hydrogenstrøm. I USA arbeider de med å utvikle en bilkatalysator som kan gå på sukker. Andre mulige råstoffer for hydrogen er etanol, metanol, søppel og møkk.
Bonus med å bruke sukkeravfall er at det går til miljøvennlig strømproduksjon i stedet for å bli dumpet på søppeldynga - dobbelt miljøvennlig, med andre ord. Etterhvert kan også annet matavfall kunne omdannes til strøm, håper de britiske forskerne.
I samme eksperiment prøvekjørte de også potetavfall i bioreaktoren, men det slo ikke like godt an blant bakteriene.
De fikk problemer med å bryte ned stivelsen, og foretrakk tydelig søtsakene. I videre undersøkelser vil teamet kartlegge hva slags sukkerholdig avfall som er brukbar bakteriemat.
Referanse:
L.E. Macaskie, V.S. Baxter-Plant et.al.: Applications of bacterial hydrogenases in waste decontamination, manufacture of novel bionanocatalysts and in sustainable energy (Biochemical Society Transactions Vol. 33)
