– Dompap er den eneste av våre småfugler hvor hunnen dominerer hannen hele året, det vil si at hun rangerer høyest, forteller professor emeritus Olav Hogstad ved Institutt for naturhistorie ved NTNU.

På fôringsbrettet kan hun jage bort hanner og legge beslag på matfatet. Men hunnen lar gjerne maken slippe til.

Et dompap-par kan holde sammen i flere år. Dette fikk Hogstad nylig bekreftet. Denne oppførselen og kjønnsdelingen gir altså tydeligvis en fordel. Men det er også helt uvanlig.

Hos flere fuglearter er hunnen den som bestemmer i hekketida, mens hannen pent må finne seg i å gjøre som hun vil. Hunnen bestemmer reirplassering, reirbygging, ruging og ungemating. Straks unger kommer inn i bildet, er hun sjefen.

Men ellers i året er gjerne hannen den sosialt dominerende. Det vil si at hanner rangerer høyere enn hunner. De har gjerne førsteprioritet til matkilder, vern mot farlige fiender og så videre.

Noen unntak til finnes.

• Les også: Byfugler foretrekker peanøtter framfor brødbiter

Omvendte kjønnsroller

Hos enkelte vadefugler er kjønnsrollene også annerledes enn det som vanligst er blant fugler.

Hos boltiten (Charadrius morinellus) er foreldreansvaret i stor grad hannens. Han ruger ut eggene og passer på ungene.

Svømmesnipene (Phalaropis spp) omfatter tre arter. Her er hunnene de mest fargerike og sterkeste, noe som er uvanlig for fugler, og som også gir reverserte kjønnsroller. Hunnene blant svømmesnipene konkurrerer om både hanner og hekketerritorium. Hun forsvarer territoriet og den mindre hannen sin mot fiender. Han tar seg av egg og unger.

Også hos våre spover er hunnen størst. Det gjelder svarthalespove, lappspove, småspove og storspove.

• Les også: De som kikker på småfugler har bedre mental helse

Rovfugler har ofte større hunner

Selv om hannene ofte er praktfullt farget og hunnene langt mer diskré i fargene hos fugler, er kjønnene hos de fleste artene som regel omtrent like store. Hanner kan være ubetydelig større.

Men blant rovfuglene finner vi flere unntak.

– Hos de fleste rovfuglene er hunnen større enn hannen. Forskjellen er størst hos arter som lever av fugler som er raske byttedyr og minst hos arter som lever av byttedyr som er mindre raske, forklarer Hogstad.

Hos spurvehauken, som hovedsakelig lever av fugler, er hunnen nesten dobbelt så tung som hannen. Hos hønsehauk er hunnen opptil 20 prosent større enn hannen.

Men hos fjellvåk, som vesentlig lever av smågnagere, er forskjellen liten.

En av flere forklaringer på den store kjønnsforskjellen hos haukene kan være at hunnen har ansvar for vakthold av reir, ruging og mating av reirunger. Hannen jakter og mater hunnen som parterer og fordeler maten til ungene. Han er liten og rask kan fange byttedyr som det er mest av.

Årsakene kan være flere og antakelig variere fra art til art. Men dompapen forblir altså spesiell.

• Les også: Denne fuglen synger duett med seg selv

Referanse:

Hogstad, Olav: Pair fidelity of wintering Bullfinches; observations over 24 years. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. 2016. Sammendrag