Bakgrunn: Sikkerhet i et lite frø

Hvorvidt du og jeg har brød i morgen er avhengig av frø, og det er avhengig at vi har frø som er tilpasset miljøet. At vi har gode frø er essensielt for matsikkerheten i verden.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

For å kunne dyrke noe neste år, er frøene det viktigste vi kan vare på. Det skjer endringer i landbruket hele tiden som gjør at vi må tilpasse frøene.

Grunnen til at frø hele tiden må utvikles, kan være både plantesykdommer og klimaendringer.

Ola Westengen ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo forsker på frø og hvordan bøndene tilpasser både frø og praksis til de klimaendringene som skjer i dag.

– Tilpasning handler om at du har sorter av en art som er tilpasset de vekstforholdene som gjelder, det vil si tilpasset nedbørsmengden, temperaturen og så videre. Dette er ikke konstant og arter i landbruket endrer seg hele tiden.

– Framtidens kulturplanter vil på samme måte måtte ha en annen genetisk oppskrift enn dagens, sier Westengen.

Store endringer

Klimaet har endret seg siden landbrukets opprinnelse for mer enn 10 000 år siden.

Den stadige endringen både i klimatiske og biologiske forhold innebærer at de plantene vi dyrker og lever av i dag, ikke er de samme, genetisk sett, som de vi dyrket for 100 eller til og med fem år siden.

Selv om en art kan virke unyttig eller ulønnsom, smake rart, eller ikke være salgbar, vil den ha en del egenskaper som ligger kodet i genene, som man da kan ta frem igjen og krysse frem nye sorter, eller rett og slett brukes som de er når du må gjøre en endring.

Den røde dronninges prinsipp

Vi kan si at det hele tiden et kappløp mellom plantesykdommene og plantene, så man må ha et mangfold, en basis for å kunne tilpasse seg endringer.

Dette er fenomenet som evolusjonsbiologer ofte kaller ”den røde dronnings prinsipp” etter dronningen i Lewis Carolls oppfølger til Alice i eventyrland som sier at man stadig må løpe for å stå stille.

– Genetisk mangfold i kulturplanter er den delen av jordas biodiversitet som underbygger matsikkerheten vår. Det er noe av det nærmeste du kommer en naturlov i biologien at arter må ha genetisk diversitet for å tilpasse seg, sier Westengen.

– Satser du alt på et gen, så vil det ikke vare lenge før du er ute av spillet. Bevaring og bærekraftig bruk av genetisk mangfold i kulturplanter er et miljøspørsmål som er grunnleggende i forhold til alle utviklingsspørsmål.

– Men det er fremdeles svært mye vi ikke vet om dette mangfoldet som faktisk er truet på linje med annet biologisk mangfold, sier Westengen.

Fattige land rammes hardest

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Spådommene i forhold til klimaet er at endringene kommer til å gå fortere nå, og at det er særlig de tropiske områdene som er tørre allerede, som kommer til å bli tørrere og varmere.

Spørsmålet er om det som skjer nå går så fort at det er vanskelig for bønder og planteforedlere å holde følge.

Når det gjelder landbruksutviklingen i Europa og Nord-Europa, er prediksjonene at vekstforholdene her faktisk vil bli bedre. Med lengre vekstsesong og større områder i Norge egnet for landbruk vil vi være blant de landene i verden som potensielt kan øke matproduksjonen.

Men økt produksjon i Vesten fører ikke automatisk til den samme økningen i matsikkerhet for land i Sør.

– Derfor er det viktig å forstå hva slags genetisk mangfold bønder i utsatte områder har tilgang til i dag, hvordan landbrukspraksisen er, og hvilke muligheter de har for tilpasning, sier Westengen.

Uansett hva slags utviklingsveier man ser for seg for afrikansk landbruk, er de fleste enige om at bønder vil ha behov for sorter som er tilpasset nye forhold.

Kortere sesong

Ifølge FNs klimapanel, vil det antakeligvis bli kortere vekstsesong og høyere temperatur i det som kalles de semi-aride agro-økologiske områdene i Afrika.

– For meg er dét den mest dramatiske prediksjonen fra klimamodellererne. Jeg er mye mer bekymret for dette enn for smeltende isbreer og dårlige vintre i Norge.

- Jeg ønsker å bidra til forståelsen av hva folk gjør i møte med klimatiske utfordringene på dette spesielle, men svært viktige området, sier Westengen.

Frøsikkerhet i Afrika blir i varetatt av uformelle systemer og institusjoner på den ene siden og formelle på den andre. I Norge og Europa er det stort sett bare formelle.

Viktig å ta vare på frømangfoldet

Det er nesten ingen bønder i Norge som tar vare på egne såkorn - i vår del av verden er dette satt i system i formelle institusjoner.

Planteforedlere er de som jobber med å omsette genetiske ressurser til nyttige sorter. Bøndene går på felleskjøpet og kjøper de frøene de trenger.

Men det å ta vare på, og bruke, genetisk mangfold er like relevant her, mener Westengen.

– Det er ofte du hører om vårt jordbruk at det er industrielt og en monokultur - ord som er negative for de som jobber med miljøspørsmål, sier Westengen.

Men også her er det et mangfold i landbruket, men det er mer et slags mangfold i tid. Sortene hvete som dyrkes i dag er annerledes enn de som ble dyrket for fem år siden, det er stadig utskiftninger.

I utviklingsland er mangfoldet tydeligere.

– Du finner ofte at bønder dyrker flere sorter av den samme arten og at han dyrker ulike arter som for eksempel hirse, sorghum, og mais. Det er en måte å spre risikoen på. Hvis noe går galt så har man noe annet.

– Plantegenetiske ressurser er en mer eksistensiell ting for en bonde i et utviklingsland, og generelt vet bøndene derfor også mer om det i disse landene, sier Westengen.