Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
En nasjonal koordinering må til for at hele Norge skal kunne nå klimamål, hevder forskere. Bildet viser barn som demonstrerer med klimabrøl foran Stortinget høsten 2019.(Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Kommuner trenger hjelp av staten til å nå bærekraftsmål
De fleste kommuner og fylkeskommuner har ennå ingen planer om hva de skal gjøre for å nå mål om bærekraft innen 2030.
Det viser en rapport om hvordan FNs bærekraftsmål implementeres i regional og kommunal planlegging.
Regjeringen forventer at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftmålene til grunn for sin planlegging, men både kommuner og fylkeskommuner er i en tidlig fase og befinner seg fortsatt stort sett på et strategisk nivå.
Det er også store variasjoner i hvor langt de ulike kommunene og fylkeskommunene har kommet gang med hvordan arbeidet skal gjøres.
– Mens noen få kommuner og fylkeskommuner ligger i front og kan vise til et systematisk arbeid med implementeringen av bærekraftsmålene over flere år, befinner mange seg fremdeles i startgropa og er usikre på hvordan de kommer i gang, sier forsker Aase Kristine Lundberg.
Hun er en av forskerne bak rapporten fra Nordlandsforskning, som er utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Ulike behov og utfordringer
Hun leder dessuten forskningsprosjektet Field of goals, som skal utvikle et rammeverk for implementering av FNs bærekraftsmål i lokal og regional planlegging.
– Det er altså stor strekk i laget. Dette gjør at behovene og utfordringene er svært ulike for de 365 kommunene og 11 fylkeskommunene i landet, sier Lundberg.
Hovedinntrykket er at kommunene leder an og at fylkeskommunene generelt har kommet noe kortere.
I tillegg viser rapporten at større kommuner generelt er mer positive til å bruke bærekraftsmålene som styringsverktøy for politikk og prioriteringer.
– Fraværet av gode eksempler fra små kommuners arbeid gjør at det mangler gode rollemodeller for nettopp de små kommunene, sier Lundberg.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.(Illustrasjon: FN)
Tilgjengelige verktøy
Alt i alt er behovet stort for en tydeligere stemme og koordinering fra nasjonalt hold om hva som faktisk forventes av kommunene og fylkeskommunene.
– Det etterlyses bedre kunnskap og kompetanse om hvordan bærekraftsmålene kan implementeres lokalt og regionalt. Vi vil derfor anbefale at det settes i gang ulike tiltak for å heve kunnskapen og kompetansen, sier Lundberg.
Arbeidet for å heve kunnskapen er allerede i gang.
I september arrangerte Distriktssenteret webinar for fylkeskommuner og kommuner, der blant andre Nordlandsforskning fortalte om verktøy, metoder og praktiske erfaringer når det kommer til å bruke FNs bærekraftsmål i kommunal og regional planlegging.
– Det var over 300 deltakere på webinaret om regional planlegging, så interessen er stor, sier Lundberg.
Annonse
Globalt og lokalt i sammenheng
Selv om fokus rettes mot lokale og regionale planer, minner Lundberg på at grunnlaget i Agenda2030 må ivaretas. I 2015 ble agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.
På regjeringens nettsider står det at et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land.
– Bærekraftsmålene er globale og må oversettes slik at de blir lokalt og regionalt relevante og fører til handling, sier Aase Kristine Lundberg.
