I Norge er grunnvarme best kjent som energibrønner i berg. Slike energibrønner nyttiggjør varme fra berggrunnen og grunnvann ved hjelp av et varmepumpesystem.

Den korte avstanden ned til bergmassen mange steder i landet gjør det lett å hente ut slik varme eller kjøling.

Utfordringen er at mer enn 25 prosent av bebygd areal i Norge har 30 meter eller mer med løsmasser over berggrunnen. Så stor avstand ned til berget fører til høye kostnader ved etablering av grunnvarmeanlegg med energibrønner i berg.

Avstanden kan også by på utfordringer ved drift av anlegget.

– Vi ser at det er et behov for forskning på stabile og pålitelige energikilder i urbane områder. I deler av Trondheim og Oslo er det områder med mye løsmasser, som leire og silt. Det kan gjøre det vanskelig og kostbart å komme ned til berget for å hente ut energien på vanlige måter, sier prosjektleder Sondre Gjengedal i Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Med ny teknologi vil de gjøre noe med dette.

«Energi-peler» en del av konstruksjonen til nye bygg

Malvik kommune i Trøndelag skal i prosjektet Bærekraftig energi fra løsmasser (BEAR) teste ut og tilpasse en ny løsning for lagring og uttak av energi ved bruk av pelekonstruksjoner i løsmasser.

Løsningen kalles energi-peler.

– I BEAR vil vi teste ut hvordan vanlige pelekonstruksjoner kan utformes for å nyttes til et slikt formål. Testene skal gjennomføres som et pilotprosjekt ved Saksvik renseanlegg i Malvik, sier Gjengedal.

Målet på sikt er å kunne implementere energi-peler som en del av fundamenteringsløsningen til nye bygg der det uansett er et behov for pelefundamentering på grunn av tykke løsmasser.

– Ved å integrere energiløsninger i pelene vil vi kunne redusere installasjonskostnadene for energisystemer drastisk. Det vil være nok et steg i riktig retning mot et smart og bærekraftig bygg, sier prosjektansvarlig Tom André Havnes i Malvik kommune.

Utfordrende nordisk klima

Energi-peler i løsmasser har i økende grad blitt brukt sør i Europa de siste ti årene. Den vanligste måten å utføre dette på er å integrere en sløyfe med kollektorslanger i betong-peler.

En kollektorslange er en slange som er fylt med væske, og som er gravd ned i bakken. En slik kollektor henter ut varmen.

– Dessverre gir vårt skiftende nordiske klima oss noen utfordringer med tanke på hva som er mulig energiutnyttelse for slike energi-peler her til lands. Det er viktig at systemet fungerer optimalt når vi kombinerer pelene i fundamenteringsløsningene, sier Wilhelm Huus-Hansen i Noranergy AS. Firmaet leverer termiske energiløsninger.

Testene som skal utføres i dette prosjektet, vil også føre til at energi-pelene vil være tilpasset det nordiske klimaet og norsk byggeskikk.

– Vi håper og tror at et nytt og tilpasset design vil gi økt mulighet for energiutnyttelse, energilager og effektivitet. Samtidig skal vi forsikre oss om at energi-pelene sikrer stabil fundamentering, sier Gjengedal.

Økt vekst av bærekraftige og energieffektive bygg

For Trøndelag vil økt bruk av grunnvarme være et lokalt initiativ for utvikling mot et mer bærekraftig samfunn. Samtidig vil dette være et steg i riktig retning for å bidra til å oppnå FNs og EUs mål om bærekraftige og energieffektive bygg.

– Malvik kommune har flere prosjekter på gang der det vil kunne være aktuelt å bruke energi-peler i konstruksjonen, så vi håper på gode resultater, sier Havnes.

For å øke kompetansen rundt optimal design og bruk av energi-peler er det nødvendig med pilotprosjekter, som for eksempel BEAR-prosjektet.

– Målet er at byggebransjen kan ta i bruk energi-peler i områder med mye løsmasser, både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil føre til mer bærekraftige byer og lokalsamfunn, avslutter Gjengedal.

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

• 

  Hvordan forutse tsunamier og flodbølger?

• 

  Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

• 

  Kan naturen selv beskytte oss mot konsekvensene av ekstremvær?

• 

  Visste du at bæsj kan hindre at farlige miljø­gifter renner ut i drikke­vannet?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER