– Ikke noe kjent rovdyr bryr seg om Dunatothrips. Deres største trussel er å dø av varme hvis redet deres blir ødelagt.
Det forteller zoologen James Gilbert i The Conversation. Han har vært ute i den australske villmarken og studert det han mener kan være verdens lateste insekt.
De unngår å bli angrepet, og de utgjør heller ingen trussel mot andre. Gilbert beskriver dem som pasifistiske vegetarianere.
De spiser saft fra overflaten på planteblader, og plantene tar angivelig ingen skade.
Er de virkelig så kjedelige? James Gilbert ville se om de hadde noe sosialt liv.
Hjelper ikke engang seg selv
Fra før visste Gilbert at insektene, som er på størrelse med en sitatstrek (–), noen ganger lever alene, andre ganger sammen med søstrene sine.
Arten han har undersøkt heter Dunatothrips aneurae. De bygger rede i Acacia-trær i Australia. De er en type trips. Noen trips finnes også i Norge, men ikke denne arten.
– Jeg ble forvirret over å oppdage at noen gruppemedlemmer ikke ser ut til å gjøre noe. De hjelper ikke til, parer seg ikke – ingenting, forklarer han.
– Vi kjenner få dyresamfunn der gruppemedlemmer ikke hjelper noen. Ikke engang dem selv.
Insektene bygger rede av silke. Noen ganger blir det ødelagt. En eller to av hunnene begynte å reparere det. Resten gjorde ingenting. Bortsett fra å spare på energien og dra nytte av at redet ble reparert av noen andre.
Tripsene lever på slike trær.(Foto: Maurizio Bersanelli / Shutterstock / NTB)
Kan de være egg-bærere?
Gilbert lot seg fascinere. De måtte da ha en nytte, disse latingene? Var de som dronningbien – at de spesialiserer seg på å lage egg, mens andre jobber?
Han dissekerte både hjelperne og hvilerne.
– Jeg fant at det var hjelperne som vanligvis bar egg.
Ikke det heller, altså. Reservestyrker, da, dersom noe skjedde med hjelperne?
Fikk redet for seg selv
– Når førstelinjen ble fjernet, var kameratene deres like ubehjelpelige som før.
Annonse
Så kanskje de ventet på sin tur til å legge egg? Han fjernet alle fra redet – bortsett fra en av de late.
Nå hadde den redet for seg selv. Ville noe skje?
Fint lite. Det ble få eller ingen egg. Reparasjonen av redet tok fem ganger så lang tid som med de effektive hjelperne.
Dårlig genetikk?
Gilbert har ingen sikre svar på den passive oppførselen. Noen mulige forklaringer har han.
De kan ha dårlig genetikk. Eller det kan være de bidrar med noe annet. Som å ta ut søpla - disse insektene har nemlig søppelhauger.
Eller de er kanskje til nytte bare ved å puste og dermed øke fuktigheten i redet, hevder zoologen.
Det trengs altså mer forskning for å forstå disse unnselige krypene fullt ut.
