Det vakte kolossal oppsikt da de to forskerne Martin Fleischmann og Stanley Pons i 1989 erklærte at de hadde oppnådd kald fusjon: De to forskerne hadde fått mer energi ut av eksperimentet enn de hadde puttet inn – uten bruk av noe annet enn vann og vitenskap.

Potensialet var nesten ubegripelig. En evighetsmaskin – endeløs, ren energi. Kraften fra stjernene oppnådd ved romtemperatur. En vitenskapelig revolusjon som ville sende menneskeheten lysår inn i framtiden.

Nyheten ble publisert over hele verden, og plutselig var det håp om en bedre framtid.

Helt til studien faktisk ble publisert.

Det viste seg at andre fysikere ikke kunne gjenta eksperimentet. Et halvt år senere framsto den revolusjonerende oppdagelsen som en flopp.

Fleischmann og Pons ble beskyldt juks og bedrag, og i dag er kald fusjon mer eller mindre synonymt med dårlig vitenskap.

Hvis ord som «fusjon» og «endeløs ren energi» ser ut til å ringe en bjelle, er det nok fordi en annen stor nyhet nylig har handlet om nettopp dette.

Mot slutten av 2022 inviterte amerikanske forskere, i selskap med den amerikanske energiministeren, hele verdenspressen til California for å fortelle at de hadde oppnådd «varm» fusjon.

Kan vi tro på det denne gangen?

Eller skal vi ta det med en klype salt når forskere kommer med storslåtte erklæringer?

Vi har spurt vitenskapshistoriker Helge Kragh om tidligere gjennombrudd som viste seg å love mer enn de kunne holde.

Viktig å komme først

Det nye utspillet om fusjonsenergi har visse likheter med det forrige, forteller Helge Kragh.

Men det er viktig å være først, og Fleischmann og Pons var redde at noen andre skulle komme dem i forkjøpet.

– På samme måte er det i dag hard konkurranse mellom amerikansk og europeisk forskning på fusjonsenergi, sier Kragh.

– Både amerikanske og europeiske forskningsgrupper vil gjerne komme først – på grunn av prestisjen og mulighetene for videre investeringer. Det handler i bunn og grunn om markedsføring. Det gjelder å overbevise offentligheten om at de er verdt å investere penger i. Da hjelper det å komme først, sier han.

Han påpeker også at de amerikanske fusjonsforskerne kunngjorde resultatene sine før forskningen var blitt fagfellevurdert – akkurat som Fleischmann og Pons, sier Helge Kragh.

– Det er jo en uskikk, legger han til. – Men det har man gjort lenge i USA. Selv om det kommer med en risiko for veldig pinlige situasjoner.»

«Høytemperatur superledere» var revolusjonerende – men bare i laboratoriet

På begynnelsen av 1990-tallet ble verdens avisforsider ryddet av enda et vitenskapelig gjennombrudd.

«Høytemperatur-superledere» var oppdagelsen. Forskere hadde funnet en metode der man ved høye temperaturer kunne frakte strøm uten energitap, forteller Kragh.

I motsetning til historien om Fleischmann og Pons holdt denne oppdagelsen stikk: Forskerne hadde klart det de sa de hadde gjort.

Superledere var ikke noen ny idé – det ble oppdaget i 1911, men krevde ekstremt lave temperaturer. Oppdagelsen lå i at man fant materialer som var superledende ved høyere temperaturer.

Det ville gjøre elektrisk strøm uten tap til en kommersiell mulighet.

Det viste seg å være mye vanskeligere enn man trodde.

– Man hadde rett og slett oversolgt varen, forteller Kragh.

– Det var et gjennombrudd, og de forskerne som sto for det, fikk nobelprisen. Problemet var at det ikke var mulig å ta i bruk i praksis, forteller han.

Også her er det en parallell til det nye utspill om fusjon: Vi vet at både fusjon og superleder ved høye temperaturer er mulig, og vitenskapsmenn kan få det til.

Men det er ikke nyttig i praksis ennå, fortsetter han.

– I dag, mer enn tredve år etter utspillet om høy-temperatur-superledere, er teknologien fortsatt ikke i bruk kommersielt, sier Kragh.

– På samme måte bli fusjonsenergi neppe en realitet i overskuelig framtid.

Italiensk forskergruppe fikk Einsteins teorier til å smuldre opp

De eksemplene Helge Kragh har fortalt om så langt, ville ha hatt store samfunnsmessige konsekvenser.

Men en påstått oppdagelse fra 2011, ville ha endret på hele oppfatningen vår av universet, forteller Kragh.

Den gangen kunngjorde en italiensk forskergruppe knyttet til CERN at de hadde fått veldig små elementærpartikler, nøytrinoer, til å bevege seg raskere enn lyset.

En oppdagelse som ville få fundamentet som all moderne fysikk er bygget på, til å smuldre opp.

Det ville ha motbevist Einsteins relativitetsteori, med kolossale implikasjoner for forståelsen vår av fysikk, universet og hva som er mulig.

– Det var gode fysikere, og det var et godt eksperiment, forteller Kragh.

– Likevel var de fleste fysikere skeptiske. De trodde det var en feil, og at noe hadde gått galt i eksperimentet.

Og det stemte: En løs ledning hadde forstyrret innlesningen av resultatet.

Kragh synes ikke man kan kritisere forskerne for å fortelle om resultatene sine, selv om det viste seg å være basert på en feil.

– Men det man kan lære av det, er at forskning er tett knyttet til penger og offentlighetens oppmerksomhet, sier han.

Vitenskapshistoriker: Vær kritisk – også overfor vitenskapen

– Historien om den løse kabelen viser at markedsføring er en integrert del av forskningsverdenen. Desto mer oppmerksomhet man kan få, desto bedre – og da kan man risikere å overselge resultatene sine eller kunngjøre dem for raskt. Og det er det som har skjedd, fortsetter Kragh.

– Problemet er at slike ting kan svekke offentlighetens tro på vitenskapen.

Men samtidig har markedsføring alltid vært en del av vitenskapen, fortsetter han:

– Galileo er berømt på grunn av oppdagelsene sine. Men like mye fordi han fortalte om dem under stor fanfare. Han var berømt i samtiden fordi han gjorde noen viktige oppdagelser – men også fordi han fortalte folk om dem, sier Kragh.

- Er det noen spesielle ting man bør være oppmerksom på når man hører om store vitenskapsnyheter?

– Ikke noe annet enn at man må forholde seg kritisk – også til vitenskap, svarer Kragh.

– For journalister og forskere handler det om å kunngjøre nyheter så tidlig som mulig. Men hvis man ikke sørger for at ting er gjort grundig, kan det bli veldig pinlig.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også fra Universitetet i Oslo

De angriper universets minste mysterier fra hver sin kant

les også

Del av tapt gresk stjernekatalog funnet gjemt under kristen tekst fra middelalderen