Hipparkhos har blitt kalt den største astronomen fra antikken.

Han levde fra år 190 f.Kr. til år 125 f.Kr. og hadde sitt virke på Rhodos.

Hipparkhos beregnet årets lengde med et tall som bare avviker med bare seks minutter fra dagens tall, ifølge Store norske leksikon (SNL).

Han laget tabeller over månens og solens bevegelser flere århundrer frem i tid og kunne dermed forutse sol- og måneformørkelser.

Ikke minst skal han ha laget den første nøyaktige katalogen over stjerner, ifølge SNL. I den skal han ha kartlagt mange av de synlige stjernene på himmelen.

Det meste av Hipparkhos arbeider er gått tapt, men han refereres til av en senere astronom kalt Klaudios Ptolemaios og andre.

Forskere har lett etter Hipparkhos sin tapte stjernekatalog i lang tid, ifølge en artikkel fra Nature. Nå er en liten del av arbeidet hans gjenfunnet, melder forskere.

Funnet presenteres i en forskningsartikkel i tidsskriftet Journal for the History of Astronomy.

les også

Forsker: – Et gedigent sosialt eksperiment som vi ikke vet konsekvensen av

Visket vekk og gjenbrukt

Forskere har gransket et gammelt manuskript fra Katarinaklosteret som ligger på Sinaihalvøya i Egypt.

Ved hjelp av bildeteknikker kunne forskerne se at det skjulte seg stjernekoordinater skrevet på gresk under en kristen tekst.

Tekstene var skrevet på pergament. Det er et holdbart skriveunderlag laget av skinn. Den eldre greske teksten var skrapt vekk og pergamentet ble gjenbrukt.

Tekst om astronomi dukket opp

Manuskriptet som er undersøkt heter Codex Climaci Rescriptus.

Det er et såkalt palimpsest. Sidene består av pergament som er renset og gjenbrukt.

De eldre tekstene ble skrapt vekk på 800 til 900-tallet og erstattet med en gammelsyrisk oversettelse av John Climacus sine verker, en kristen munk.

Manuskriptet består av gjenbrukte sider fra flere forskjellige eldre tekster, som deler av det gamle og nye testamentet.

Peter Williams ved University of Cambridge ba i 2012 studenter om å undersøke sider i manuskriptet som et sommerprosjekt.

En av studentene oppdaget en underliggende gresk tekst tilkjent astronomen Eratosthenes.

I 2017 gjorde forskere en nærmere analyse av Codex Climaci Rescriptus ved hjelp av en teknikk som kalles multispektral bildetakning. Da tas det bilder av hver side i forskjellige bølgelengder av lys, som infrarødt, ultrafiolett og i forskjellige farger.

Det kan avsløre tekst som er renset vekk.

Hipparkhos sin tapte katalog

Det viste seg at ni sider inneholdt skjulte tekster om astronomi, inkludert deler av et gresk læredikt kalt Phenomena som var populært i antikken. Det var skrevet av poeten Aratos og handler om stjernekonstellasjoner.

På en annen av sidene dukket det opp noe spesielt: stjernekoordinater for stjernebildet den Nordlige krone.

De greske tekstene om astronomi var skrevet ned på 400 til 500-tallet.

Forskerne tror likevel at passasjen med stjernekoordinatene stammer fra Hipparkhos sin tapte katalog, at det var en senere kopi av hans arbeider.

De nøyaktige koordinatene gjorde nemlig at forskerne kunne regne seg frem til når stjerneobservasjonene ble gjort.

Dette skyldes presesjon, forklarer Nature. Jordens rotasjonsakse tegner en langsom sirkelbane over 25 800 år. Dette endrer hvilke stjerner som kan ses fra en bestemt posisjon på jorden, ifølge SNL.

Forskerne regnet seg fram til at stjernekoordinatene først ble skrevet ned rundt år 129 f.Kr., mens Hipparkhos levde og arbeidet.

Flere spor

Med det nye utdraget ble forskerne mer sikre på at koordinater for tre andre stjernebilder også stammer fra Hipparkhos. De fra et manuskript som kalles Aratus Latinus.

Aratus Latinus er en latinsk oversettelse av det nevnte diktet Phenomena og relatert materiale.

Koordinater i dette manuskriptet ser ut til å være satt opp på samme måte som i den skjulte passasjen som nylig er oppdaget.

Mer nøyaktig

Astronomen Klaudios Ptolemaios laget også en katalog over de synlige stjernene på himmelen. Han levde på 100-tallet e.Kr. altså tre århundrer etter Hipparkhos.

Han er kjent for å ha utviklet det geosentriske verdensbildet, hvor jorden var sentrum og hvor solen og planetene gikk i bane rundt.

Historikere har diskutert om Hipparkhos sitt verk kanskje aldri eksisterte, eller om Ptolemaios bare kopierte Hipparkhos sine data og brukte dem i sin egen katalog, ifølge Nature.

Forskerne sammenlignet de to astronomenes koordinater og fant ut at det ikke er sannsynlig.

Basert på det lille utvalget, ser det ut til at Hipparkhos sine stjernekoordinater var mer nøyaktig enn Ptolemaios sine.

Ptolemaios brukte trolig flere kilder og egne observasjoner for å lage sin katalog.

– Tilbake til kilden

Anastasia Maravela er professor i gammelgresk ved Universitetet i Oslo.

Hun synes den nye studien er interessant.

– Kunnskapen om Hipparkhos hadde vi fra Klaudios Ptolemaios som levde i det andre århundret etter vår tidsregning. Nå går vi tilbake til kilden, sier Maravela.

– Det er jo fantastisk.

De greske vitenskapsmennene bygget på hverandres kunnskap. Hipparkhos bygget på den tidligere astronomen Evdoxos fra Knidos, som blant annet var bekjent med eller student av Platon. Store deler av hans verk er også tapt, men deler av sin astronomiske lære kan være bevart på en papyrusrull fra Egypt, som er i museet Louvre i Paris.

Aratos sitt nevnte dikt Phenomena bygger også på et tidligere verk av Evdoxos fra Knidos, og Hipparkhos har laget en kritisk kommentar til diktet.

Når nye tekstbiter dukker opp, er det som brikker i et puslespill i den tidlige vitenskapshistorien.

Fremskritt

Tidsperioden da Hipparkhos virket kalles den hellenistiske perioden, sier Maravela.

Det er betegnelsen på epoken i antikken som strekker seg fra Aleksander den stores død i 323 f.Kr. til Egypt ble en del av Romerriket i 30 f.Kr., ifølge SNL.

– Aleksander den store erobret store områder i Asia og Egypt. Så ble det delt i ulike riker av hans etterfølgere. Da vokste det opp store bysentre, slik som Alexandria hvor det ble gjort store framskritt innen medisin, astronomi, fysikk, og så videre, sier Maravela.

Ikke uvanlig med gjenbruk

Det er ikke uvanlig å finne eldre tekster som er visket ut fra gjenbrukt pergament, sier Maravela.

Gjenbruk skjedde når det var mangel på skriveunderlag, eller når bøker ikke lenger var verdsatt fordi man manglet språkkunnskapene for å forstå dem.

– Gjenbruk gjelder særlig pergamentkodekser, fordi pergament er dyrere skriveunderlag og varer lenger enn papyrus, sier Maravela.

Maravela forteller at Egypt og Sinai-halvøya, der manuskriptet i den nye studien er fra, ble erobret av arabere i 641.

– Etter hvert så begynner de å miste kunnskapen om gresk. Det står gamle bøker i klostrene på gresk på pergament. De kan ikke lenger lese disse tekstene og trenger skriveunderlag.

– Da er det typisk at man skraper vekk den gamle teksten, ved å bruke et kniv-aktig instrument. Pergament er jo et materiale som lever lenge og dermed kan det gjenbrukes. Så skriver de inn en annen tekst, på arabisk eller på syrisk.

Flere funn i vente?

Det er minst 160 palimpsester, gjenbrukte manuskripter, i Katarinaklosteret i Sinai, Egypt.

Det har kommet flere spennende funn fra disse tekstene, som et resultat av et prosjekt som kalles The Sinai Palimpsests Project forteller Maravela.

Ved å bruke multispektral bildetaking kan flere hemmeligheter fra Katarinaklosteret og andre biblioteker rundt om i verden bli avdekket fremover.

Referanse:

Victor Gysembergh, Peter J. Williams & Emanuel Zingg: «New evidence for Hipparchus’ Star Catalogue revealed by multispectral imaging», Journal for the History of Astronomy, 18. oktober 2022.

Her er 12 av de mest spennende funnene av forhistoriske dyr

Paleontolog Jørn Hurum tar oss gjennom høydepunktene blant dinosaurer og andre utdødde dyr de siste 20 årene.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?