Kinas president Xi Jinping har bidratt til å gjøre landet til verdens nest største økonomi. Kina er på vei opp som verdensmakt, både økonomisk, politisk og militært, påpeker Sipri i sin rapport, der det fremkommer at Kina i fjor sto for den største økningen i antallet atomstridshoder i verden.
(Arkivfoto: Jack Taylor, AP, NTB)
Verdens atomvåpenarsenal øker – Kina står for mesteparten av veksten
Lagrene av atomvåpen vokste i fjor, spesielt i Kina, i takt med økt geopolitisk spenning, ifølge en rapport fra det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.
– Vi nærmer oss, eller har kanskje allerede nådd, slutten på en lang periode der antallet atomvåpen i verden har gått ned, sier direktør Dan Smith i Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) til AFP.
Av det totale antallet atomstridshoder som finnes i verden, 12.512 per januar i år, var 9.576 på militære lagre til potensielt bruk. Det er 86 flere enn i januar 2022, viser rapporten.
Av disse var 3.844 stridshoder utplassert på raketter og fly, mens rundt 2.000, nesten alle tilhørende Russland og USA, ble holdt i operativ beredskap, noe som betyr at de kan plasseres på raketter eller oppbevares på luftbaser der bombefly står klare.
– Antallet operative atomstridshoder har begynt å øke, sier Smith.
Kina øker mest
Ni land sitter på verdens atomvåpenarsenal – USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Israel, Nord-Korea og Pakistan.
Russland og USA har til sammen nesten 90 prosent av alle atomvåpen i verden. Kinas andel er liten til sammenligning, men mesteparten av økningen det siste året har skjedd i Kina, som økte sitt lager med atomstridshoder fra 350 til 410.
Også Russland, India, Pakistan og Nord-Korea har økt sine lagre. Utviklingen har vært uendret i de øvrige landene i denne perioden.
Modernisering
Smith viser samtidig til at antallet atomstridshoder i verden i dag fortsatt er langt unna de over 70.000 stridshodene som var klare til bruk på 1980-tallet.
– Både USA og Russland har omfattende programmer underveis for å erstatte og modernisere atomstridshoder, raketter, fly- og ubåtsystemer som kan frakte atomvåpen, samt produksjonsanlegg for atomvåpen, skriver Sipri-forskerne i rapporten.
– Det fulle bildet viser at vi har hatt over 30 år med et fallende antall atomstridshoder, og nå ser vi at denne utviklingen er ved veis ende, sier Smith.
Kinas rolle som verdensmakt
Sipri-forskerne noterer seg at den diplomatiske innsatsen for atomvåpenkontroll og atomnedrustning er blitt skadelidende etter Russlands invasjon av Ukraina.
For eksempel har USA skrinlagt sin bilaterale strategiske dialog med Russland etter Ukraina-invasjonen, påpeker Smith.
I februar i år kunngjorde så Moskva at Russland suspenderer sin deltakelse i Ny Start-avtalen. Dette var den siste gjenværende avtalen om atomvåpenkontroll mellom USA og Russland.
Men Smith sier at økningen i antallet operative atomstridshoder ikke kan forklares med Ukraina-krigen. Det tar mer tid å utvikle nye stridshoder, og mesteparten av økningen har skjedd i land som ikke er direkte berørt av krigen, påpeker han.
Kina har investert tungt i alle deler av sitt militærvesen samtidig som landets økonomi og innflytelse i verden har økt.
– Det vi ser er at Kina trapper opp som verdensmakt. Det er vår tids realitet, sier Smith.
