Nord-Korea kan være klar for sin sjuende atomvåpentest, mener amerikansk etterretning. Her fra prøveskyting av et nordkoreansk Hwasong-17 interkontinentalt missil.(Foto: Koreas sentrale nyhetsbyrå / AP / NTB)
Bør vi begynne å snakke om dommedag?
Med atomkrig som en voksende trussel og klimautsikter langt verre enn målene satt i Paris-avtalen, skal vi nå snakke om armageddon?
NTB.
Hvem hadde for ett år siden sett for seg at vi i 2022 skulle høre den amerikanske presidenten uttale seg om faren for dommedag? Det gjorde Joe Biden i kjølvannet av Russlands trussel om å bruke atomvåpen i Ukraina.
– Vi har ikke sett muligheten for armageddon siden Kennedy og Cubakrisen i 1962, sa den amerikanske presidenten i oktober.
Det var kanskje mindre overraskende at FNs generalsekretær, António Guterres, under åpningen av klimatoppmøtet i Egypt i november erklærte at «vi er på vei mot klimahelvete».
Den svenske tenketanken Global Challenges Foundation mener faren for atomkrig er større nå enn den var i 1962, da Sovjetunionen utplasserte raketter på Cuba som kunne bære atomvåpen.
I sin årlige rapport om risikoen for atomkrig, advarer gruppen om at faren for bruk av atomvåpen er større enn noen gang siden USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945.
En total atomkrig vil ikke bare føre til enorme dødstall og uvirkelige ødeleggelser. Ifølge rapporten vil våpenbruken også skape så kraftige støvskyer at sollyset stenges ute. Under den påfølgende atomvinteren er det ikke mulig å få avlinger til å gro.
De overlevende vil bli drevet inn i et postapokalyptisk kaos der vold og matmangel tar knekken på de aller fleste av jordas gjenlevende mennesker, skriver tenketanken.
– Ettersom Putin framstår å være under mindre påvirkning fra sine rådgivere, vurderer vi faren for atomkrig som større nå enn den var under Cubakrisen i 1962, sier Kennette Benedict, til nyhetsbyrået AFP.
Naboer forsøker å slokke brann med en hageslange etter et russisk angrep mot den ukrainske byen Kharkiv i mars i år. Kriseeksperter frykter en rask oppskalering dersom Vladimir Putin skulle ta i bruk taktiske atomvåpen i Ukraina.(Foto: Felipe Dana / AP / NTB)
Taktiske atomvåpen
Hun er ansvarlig for Global Challenges Foundations årlige rapporter. I årets rapport peker hun på faren for eskalering dersom Vladimir Putin skulle falle for fristelsen til å ta i bruk taktiske atomvåpen for å oppnå mål i krigen mot Ukraina.
Rapporten peker på avskrekking som nøkkelen i enhver atomkrigsstrategi. Vissheten om at din fiende kan knuse deg hvis du starter, har etter manges mening fungert godt siden atomvåpen bare har vært brukt én gang i krig.
– Det viser også at politisk tilbakeholdenhet og moralske vurderinger har spilt en rolle, heter det i rapporten.
Rask eskalering
De aller fleste ekspertene forventer en rask eskalering dersom USA svarer på et taktisk atomangrep i Ukraina.
– Da er vi over på en helt annen arena, sier Kennette Benedict som også er rådgiver for Bulletin of the Atomic Scientists som står bak «Dommedagsklokken». Den antyder hvor nært vi er dommedag som følge av atomkrig, klimaendringer eller andre trusler.
Dommedagsklokken ble introdusert i 1947, og har blitt justert 24 ganger siden da. Så langt er 17 minutter det lengste vi har vært unna dommedag. Det skjedde i 1991, to år etter Berlinmurens fall. Siden da har vi alltid vært nærmere et kjernefysisk ragnarok.
Fra 2010 til i dag har Dommedagsklokken gått fra seks minutter til 100 sekunder. Den siste vurderingen ble gitt før Russlands invasjon i Ukraina. Bulletin of the Atomic Scientists har varslet at klokken skal stilles igjen i januar.
Annonse
– Vil ikke være alarmister
Det er mer å bekymre seg for. I skyggen av gamle supermaktsmotsetninger tror amerikansk etterretning at Nord-Korea snart er klar for sin sjuende atomvåpentest. Det går ikke framover med atomforhandlingene med Iran, mens spenningen mellom atommaktene India og Pakistan nærmer seg kokepunktet.
Luke Kemp er ekspert i eksistensiell risiko ved Cambridge University. Han mener FNs klimapanel ikke gir nok oppmerksomhet til følgene av økt global oppvarming fordi forskerne frykter å bli stemplet som alarmister.
– Det har vært sterke insentiver til å lande på den sikre siden. Vi trenger mer komplekse analyser av hvordan risiko slår ut over hele verden, sier Kemp til AFP.
Vaksine gir kontroll
Han har ledet forskning som viser at 2 milliarder mennesker i 2070 kan leve i områder der gjennomsnittstemperaturen er 29 grader og vannressursene er under massivt press. Dette skjer ikke i det verste klimascenarioet, men kommer fram ved modellering av et scenario der utslippene og befolkningsveksten er «middels til høy».
Men 2022 har ikke bare bydd på eksistensiell elendighet. Det var året da vaksiner hjalp store deler av verden å få kontroll over covid-19. WHO anslår at nærmere 15 millioner mennesker døde av covid-19 i 2020 og 2021.
Risikoeksperten Luke Kemp mener FNs klimapanel er for forsiktig når det kommuniserer virkningene av en varmere jordklode. Forskerne vil unngå å bli stemplet som klimaalarmister, mener han. I høst var det folk i Nigeria som opplevde flom etter styrtregn.(Foto: AP / NTB)
Forferdelige ting kan skje
Pessimister fra Thomas Malthus på 1800-tallet til den bestselgende boken «Befolkningsbomben» i 1968 har spådd at verden ikke vil klare å brødfø en økende befolkning.
Harvard-professor Steven Pinker er en av de mest prominente kritikerne av befolkningspessimistene. Han viser til at volden har avtatt massivt i den moderne æra.
I en tale etter invasjonen i Ukraina anerkjenner optimisten Pinker at Putin har gjeninnført storskala krigføring i Europa, men viser til at en mislykket invasjon kan også gi kraft til de positive trendene.
– Hvis vi er selvtilfreds med måten vi håndterer klimaendringer og atomvåpenstabilitet på, kan forferdelige ting skje. Vår eneste mulighet er å håndtere truslene så rasjonelt vi kan, sier Pinker i et intervju med Financial Times.
