Mindre asteroider kommer inn i atmosfæren mange ganger om dagen. Noen ganger lyser de opp nattehimmelen. Vi vet også at store asteroider treffer jorden en gang i blant, siden det har skjedd i fortiden.

Men hvordan kan vi forhindre et asteroidenedslag som virkelig kan skade oss?

Det er millioner av asteroider i solsystemet på forskjellige størrelser. Romfartsorganisasjonene NASA og ESA sier de sporer alle kjente asteroider som kan tenkes å utgjøre en trussel for oss.

De prøver å forutsi hvor asteroidene kommer til å være i framtiden, og om noen av disse har en sjanse til å treffe jorden.

Kan føre til mer enn 50.000 døde og skadde

Disse er større enn 140 meter brede. En asteroide på denne størrelsen føre til mer enn 50.000 døde og skadde, ifølge en studie i tidsskriftet Geophysical Research Letters som simulerte asteroidenedslag på steder over hele jorden.

Heldigvis er det ingen kjente steroider som utgjør noe særlig fare i løpet av de neste 100 årene, ifølge NASA.

Men det finnes mørketall. Disse asteroidene kan være vanskelige å oppdage. NASA regner med at de kun har oppdaget rundt 40 prosent av asteroider på 140 meter og opp.

Liten endring gir store konsekvenser

Så hva er skjer hvis det oppdages en asteroide som har stor sjanse for å treffe oss? Nå skal en metode testes ut for første gang: Romsonden DART skal styres rett inn i en asteroide.

Dette er bare en test. Asteroiden som skal krasjes inn i utgjør ingen fare for jorden.

Planen er å endre banen til asteroiden for å se om metoden fungerer.

Baneendringen kan være ørliten, men den vil endres nok til å for eksempel bomme på jorden lenge etter selve kollisjonen.

Målet i denne testen er en del av en dobbeltasteroide - den lille Dimorphos på 165 meter går i bane rundt den mye større Didymos-asteroiden på rundt 800 meter, som en liten måne.

Planen er å ofre DART-sonden ved å smelle den rett inn i Dimorphos. Dette skal skje i oktober 2022, og sonden blir skutt opp 24. november.

Siktingen er helautomatisk. Sonden skal selv finne og krasje inn i Dimorphos. Da går den fort.

73 sekunder kortere bane betyr suksess

Sonden går da i mer enn 23.000 kilometer i timen. Med en vekt på rundt 560 kilo, vil sonden smelle inn i asteroiden med stor kraft.

Dette er som et fullastet vogntog på 60 tonn skulle kommet opp i over 2000 kilometer i timen, for så å kollidere inn i en vegg.

Men forskerne vet ikke akkurat vet hva som kommer til å skje når sonden treffer, fordi de ikke er sikre på hvordan Dimorphos er bygget opp. Dette er en av grunnene til å gjøre dette forsøket.

Selv om sonden treffer med mye kraft, skal den fortsatt sakke ned en steinhaug på mer enn 160 meter i diamete. Det er omtrent på størrelsen med den store pyramiden i Giza, ifølge ESA.

Forskerne regner med at asteroiden kommer til å gå ørlite saktere etter smellet.

Men dette kan være nok til å påvirke banen rundt Didymos. Hvis Dimorphos sakkes ned ørlitte grann, vil det gjøre banen rundt den store asteroiden mindre. Dermed vil Dimorphos bruke kortere tid på turen rundt Didymos etter sammenstøtet.

For at testen skal være en suksess, må banen bli 73 sekunder kortere enn den 12 timers-banen Dimorphos har i dag, ifølge denne studien om DART-oppdraget.

De som leder DART-oppdraget mener at de kan redusere banen med så mye som ti minutter, ifølge National Geographic.

Men ingen vet sikkert hva som kommer til å skje.

Kan ikke være sikker på hvordan asteroiden er satt sammen

– Vi vet ikke sikkert hvordan asteroidene er bygget opp, fordi vi ikke har besøkt nok av dem, sier Stephanie Werner til forskning.no. Hun er geolog og forsker på blant annet planetformasjon ved Universitetet i Oslo.

Dimorphos kan være en løs samling stein og grus. Asteroidene som har blitt besøkt av romsonder virker som om de er dekket av sand, grus og større steiner.

Werner beskriver sammenstøtet som å treffe en sandsekk, hvis den er bygget opp på det viset. Alternativt kan asteroiden være mer solid på innsiden.

Dette vil påvirke hvor mye farten til Dimorphos vil endres av sammenstøtet. Men dette kan ikke forskerne være sikre på på forhånd.

En liten satellitt kalt LICIACube er med på turen, og den skal kobles fra DART-sonden før sammenstøtet. Dermed kan den filme og måle det som kastes ut av asteroiden etter krasjen.

Werner mener dette er noe av det mest vitenskapelig interessante, siden det kan bringe mer kunnskap om asteroider.

Verdien av dette forsøket henger også sammen med hvor godt de klarer å måle effekten av krasjen, mener Werner. Det er vanskelig å gjøre detaljerte målinger av en så liten asteroide. Sammenstøtet skal observeres med både radar og teleskoper, men resultatet skal også undersøkes nærmere.

Ett oppfølgningsoppdrag skal sendes opp i 2024. Den Europeiske romorganisasjonen (ESA) har ansvaret for sonden Hera, som skal reise ut til dobbeltasteroiden.

Der skal den ta presise målinger og dokumentere resultatene av DART-testen. Ideen er at resultatene av dette eksperimentet skal bli til en teknikk for forsvar av planeten, som kan gjentas hvis behovet skal oppstå, ifølge ESAs nettsider.

Mange andre avlyste oppdrag

DART-oppdraget er arvtageren til mange andre foreslåtte romoppdrag som skulle teste ut forskjellige metoder for å endre banen til mulig, farlig asteroide.

– Dette er den mest voldsomme metoden, sier Stephanie Werner.

– Det har vært mange foreslåtte metoder, som solseil eller små motorer som festes på asteroiden.

Hun sier at mange metoder har blitt undersøkt og modellert, men ingen andre har foreløpig blitt noe av. Asteroid Redirect Mission er et eksempel på et høyprofilert oppdrag som ble kansellert i 2017.

Et av forslagene her gikk ut på at en satellitt skulle plukke opp en stor stein fra overflaten til en asteroide, som så skulle løftes ut i rommet.

Denne steinen kunne fungere som et slags tyngdekrafts-tau, som trakk på den store asteroiden under. Dette kunne være nok til å endre banen på asteroiden, men oppdraget er foreløpig skrinlagt.