Gardnoskrateret i Hallingdal. Ritlandskrateret i Rogaland.

Det er så langt de eneste meteorittkraterne forskere vet om på det norske fastlandet. I tillegg har forskerne oppdaget det 40 kilometer brede Mjølnirkrateret på bunnen av Barentshavet, et av verdens aller største kratre.

– Det finnes helt sikkert flere, kanskje mange flere i Norge. I Finland har de til nå funnet 11 kratre og landet deres er ikke større enn vårt, sier Henning Dypvik. Han er professor i geologi ved Universitetet i Oslo og ekspert på nettopp meteorittkratre.

Store, runde strukturer i landskapet

Forskerne ber altså om hjelp i jakten på flere meteorittkratre.

Vil du delta i kraterjakten kan det være en god ide å finne fram et kart eller å kikke på et satellittbilde på Google Earth, for eksempel over området hvor du bor.

Se om du finner store, runde strukturer på kartet. Meteorittkratre er ofte mellom 1 og 10 kilometer brede.

Så langt vet forskerne om 1200 slike store, runde strukturer i Norge. Hvor de er finner du en oversikt over her. De fleste kommuner har en eller flere av dem. Men bare svært få av disse er foreløpig undersøkt av geologer. Vi vet altså ikke om dette kan være steder hvor en stor meteoritt har truffet Jorda.

– Ta gjerne turen selv til en av disse sirklene vi allerede har registrert og se om du kan hjelpe oss, oppfordrer Dypvik.

Let etter dine egne sirkler

– Du kan gjerne også gå på jakt etter dine egne store sirkler. Bruk fantasien for å forestille deg hva som kan være et meteorittkrater, foreslår Dypvik.

– Finner du en slik stor, rund struktur, eller deler av en, så er neste skritt å lete etter steiner og bergarter som kan gjør nedslagskrater-bestemmelsen sikrere. Dessverre blir det mest sannsynlig en bomtur. Dette tar tid og er tålmodighetskrevende undersøkelser, sier Dypvik.

Men kanskje blir det du som oppdager Norges tredje meteorittkrater på fastlandet!

Knuste steiner i lapskaus

Dypvik foreslår at du leter etter knuste steiner, om du vil granske nærmere det du mener kan være en stor rund sirkel i landskapet.

– De ser ut som skarpe småsteiner som er klint sammen i en slags stivnet lapskaus.

– Oppdager du slike, er du muligens på sporet av noe stort! Dette kan nemlig være det vi meteorittkrater-geologer kaller nedslagsbreksjer.

Smeltet og glassaktig stein finnes normalt i og rundt selve krateret. Finner du slike i naturen, kan de også vise at du står i nærheten av et krater.

Meteorittkrater-geologene ved Universitetet i Oslo har forsket på nettopp slike steiner og fått bekreftet viktige hypoteser de hadde om hvordan sånne steiner er blitt til.

– Selve meteoritten som lagde krateret finner du ikke. Den fordampet i en gigantisk eksplosjon da den traff bakken.

Nettkurs i kraterjakt

For å få flere i Norge med på letingen etter meteorittkratre, har forskerne ved Universitetet i Oslo lagd et eget lite nettkurs om meteorittkratre – og kraterjakt.

Gratiskurset kalt Store runde strukturer i norsk natur forteller deg om hvordan du kan lete etter steder der en stor meteoritt har truffet bakken.

På kursets nettsider finner du også det riksdekkende kartet og kommunekart over de 1200 runde strukturene i norsk natur som geologene vet om. Ta deg gjerne en tur på leting etter spesielle steiner og bergarter i noen av disse runde strukturene.

Hva du skal lete etter, som knuste steiner og glassaktig stein, finner du også mer om i nettkurset.

Meteoritter på over 10 tonn lager kratre

Mer om meteoritter finner du blant annet hos Store norske leksikon. Der får du vite at om lag 26 000 meteoritter på over 100 gram treffer jorda hvert år. Nesten alle disse er små steiner.

Normalt er det bare meteoritter som veier over cirka 10 tonn som kan lage nedslagskratre. Disse meteorittene eksploderer/fordamper og blir borte.

Meteorittene som er mindre kan vi finne igjen.

Tar du turen til Naturhistorisk museum i Oslo så ser du utstilt 14 av de til sammen 16 meteoritt-steinene som er blitt funnet her i landet.

I alt 191 kratre funnet på Jorda til nå

Folk og forskere oppdager stadig nye meteorittkratre. På Jorda er det til nå funnet 191 kratre, men flere oppdages hvert eneste år.

– I Norge har vi bare ikke vært gode nok til å lete, mener Dypvik.

– Selvfølgelig skulle vi forskere gjerne hatt mer tid og penger til å lete selv. Men når vi ikke har det, så er det flott om folk vil hjelpe oss med å finne kratre, sier professoren.

Om du synes temaet er spennende, oppfordrer Dypvik deg til å ta turen til et av de to kjente kratrene i Norge – Gardnoskrateret i Hallingdal som ble oppdaget i 1990 eller Ritlandskrateret i Rogaland som ble oppdaget i 2000. I det første kan du være med på guidede turer om sommeren. Flere fine meteorittkratre finner du også i Sverige, for eksempel Lockne og Siljan. I Finland er også flere kratre godt tilrettelagt for besøkende.

Meteorittkratre på Mars

På naboplaneten vår Mars er det funnet hele 42 000 meteorittkratre med diameter på minst 5 kilometer.

Det sier litt om hvor mange uoppdagede kratre det antakelig finnes også på Jorda.

– For to uker siden skjøt NASA opp roveren «Perseverance» på vei til Mars. Den skal utforske det 45 kilometer brede Jezerokrateret på naboplaneten vår. Roveren «Curiosity» holder allerede på med det samme i det 154 kilometer brede Galekrateret.

– Dette gir oss mer kunnskap om både Mars, kratre og de andre planetene, sier Dypvik.

Kilder:

Institutt for geofag, UiO

geoforskning.no

Store norske leksikon