Asteroidestøv på åstedet knytter krateret til masseutryddelsen for 66 millioner år siden, mener forskere.
Asteroidestøv på åstedet knytter krateret til masseutryddelsen for 66 millioner år siden, mener forskere.

Asteroide-støv gir nytt bevis for at dinosaurene døde av kjempesmell

Forskere har drillet ned i Chicxulub-krateret i Mexico. Der fant de spor som knytter krateret til masseutryddelsen.

For 66 millioner år siden var det over for dinosaurene. En katastrofe rammet. Tre fjerdedeler av alle artene på jorda gikk under.

Det er mye om peker mot at en asteroide har skyld i massedøden.

Et svært krater på Yucatán-halvøya i Mexico er datert til å være fra samme tid som utryddelsen.

Likevel har det ikke manglet andre forslag. Mer enn 80 hypoteser har blitt foreslått, ifølge Store norske leksikon. Fremdeles diskuteres hva som skjedde.

Chicxulub-krateret er i dag begravet av flere hundre meter med sedimenter.

I 2016 boret forskere 1300 meter ned i det gamle katastrofeområdet og hentet ut prøver. Det har vært opphav til flere forskningsartikler i etterkant.

Nå er nye resultater publisert i tidsskriftet Science Advances.

Studien gir enda et tegn for at det var en asteroide som betød slutten for dinosaurene.

Forskerne fant støv fra asteroiden i krateret. Det hadde dalt ned få år etter nedslaget. Støv med de samme stoffene er funnet over hele verden.

En tynn stripe

Dinosaurer og mange andre dyr forsvinner plutselig i de geologiske lagene på slutten av kritt-perioden.

I 1980 foreslo blant andre Luis W. Alvarez og sønnen Walter at en asteroide var grunnen til masseutryddelsen.

De viste til en stripe i de geologiske lagene som inneholder mye iridium. Slik var det flere plasser på jorda.

Steinlag fra Wyoming. Stripa i midten inneholder 1000 ganger mer iridium enn det øvre og nedre området.
Steinlag fra Wyoming. Stripa i midten inneholder 1000 ganger mer iridium enn det øvre og nedre området.

Det var rart, for iridium er sjeldent i jordskorpa. Derimot finnes det mer av det i noen typer asteroider.

Alvarez foreslo at en asteroide dundret ned i jorden, fordampet og iridium og andre partikler ble spredd ut i lufta. Deretter dalte det ned som støv over hele kloden.

Teorien ble styrket med oppdagelsen av Chicxulub-krateret i 1990.

Også i krateret

I en ny studie har et internasjonalt team med forskere påvist at det også er et lag med forhøyet nivå av iridium i selve Chicxulub-krateret, der asteroiden smalt til.

Chicxulub-krateret i Mexico.
Chicxulub-krateret i Mexico.

Forskerne analyserte en boreprøve fra en ringformet forhøyning i krateret, kalt peak ring.

Konsentrasjonen var størst i et 5 centimeter langt område av steinprøven.

Dette tegner et bilde av hva som skjedde.

Etter asteroiden krasjet og fordampet, vrimlet det materiale opp i lufta. Det spredde seg rundt kloden, og falt omsider ned på bakken igjen. Det tok fra uker til opp til et par tiår før det meste av støvet hadde lagt seg.

Noe havnet oppå krateret igjen.

Steinprøver forteller

Man kunne tenke seg at det ikke var asteroiden som laget støvet, men noe annet. Men forskerne mener å se at det dalte ned kort tid etter krateret ble dannet.

Fra før av har boreprøvene fra krateret gitt en detaljert fortelling om det som skjedde der.

Stein i den indre ringen kom fra dypt i jordskorpa. Det viser at krasjet var kraftig nok til å smelte bergartene slik at de sprutet opp, falt ned og laget ringen, ifølge Wikipedia.

Bergarter med svovel, som normalt finnes i områdene rundt, var nærmest ikke å finne i krateret. Det ble trolig fordampet og spredd ut i atmosfæren. Det forklares i en tidligere sak fra The University of Texas at Austin.

Det ble også funnet spor av en megatsunami. Når vannet trakk seg tilbake, la den fra seg mye sand og kull fra brent skog i krateret, skrev Scientific American.

Etter noen år, når alt hadde roet seg, dalte støvet fra atmosfæren ned og la seg på krateret, ser det ut til ifølge den nye studien.

Oppå der igjen var det krittstein fra begynnelsen paleogen. Enkle livsformer vendte raskt tilbake til krateret, fant forskere i en tidligere studie i tidsskriftet Nature.

En vinter som varte i flere år

- Dette setter en stopper for enhver tvil om at iridiumlaget ikke er relatert til Chicxulub-krateret, sier Sean Gulick ved The University of Texas at Austin i en pressemelding.

Han er med på den nye studien og ledet ekspedisjonen til krateret i 2016.

Ifølge asteroideteorien, ville støv ha skygget for sola og skapt en vinter som varte i flere år. Fotosyntesen ble rammet og det ble krøll i hele næringskjeden. Skogbranner, surt regn og kulde gjorde ikke saken bedre.

- Hvis du skal ta tiden på utryddelsen for 66 millioner år siden, så kan du lett argumentere for at alt skjedde innen et par tiår, sier Gulick.

- Det er omtrent så lang tid det tar før alt sulter ihjel.

Dinosaurene hanglet fra før

Selv om asteroiden ser ut til å ha gitt dinosaurene nådestøtet, hanglet de i flere millioner år før det. Det diskuteres også hva slags påvirkning et svært vulkansk område i India hadde å si for masseutryddelsen.

Omtrent på samme tid som masseutryddelsen økte den vulkanske aktiviteten voldsomt i det som kalles Deccantrappene. I en studie fra i fjor simulerte forskere hva slags påvirkning vulkanene kan ha hatt på klimaet. Simuleringene viste at vulkanene hadde mye mindre å si, sammenlignet med asteroidenedslaget. Men siste ord er nok ikke sagt om vulkanenes rolle.

Referanse:

Steven Goderis, m. fl.: «Globally distributed iridium layer preserved within the Chicxulub impact structure», Science Advances, 24. februar 2021.

Powered by Labrador CMS