Et team av astronomer har tatt bilder av storslåtte galakser som ligger relativt nært Melkeveien.
Ved hjelp av flere typer observasjoner har forskerne kartlagt hvor stjerner dannes i ulike galakser.
Galaksene er ikke akkurat nærme i vanlig forstand. De er opp til 80 millioner lysår unna, men forskerne kaller dem nærme på galaktisk skala.
Forskere vet fra før at stjerner fødes i enorme skyer av gass som kalles molekylskyer eller stjernefødestuer. De nye bildene viser både hvor denne gassen befinner seg, og hvor det faktisk finnes nyfødte stjerner.
- Ved å kombinere observasjoner fra noen av verdens kraftigste teleskoper, kan vi undersøke de galaktiske områdene der stjernedannelse skjer, sammenlignet med der det er forventet at det skjer, sier Rebecca McElroy ved University of Sydney i en pressemelding.
Hun er med i det internasjonale teamet.
- Dette vil gi oss en sjanse til å bedre forstå hva som utløser, øker eller bremser fødselen av nye stjerner, sier hun.
ESO er et forskningsorganisasjon med 16 medlemsland for bakkebasert astronomi.
Astronomene har brukt ESO sitt Very Large telescope (VLT) i Chile til å ta bilder av galaksene.
De har kombinert dette med tidligere data fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA). Det er et radioteleskop som også ligger i Chile.
ALMA har fanget opp mikrobølgestråling fra karbonmonoksid i de stjernedannende molekylskyene. Disse områdene er ellers usynlige for oss. Forskning.no har tidligere skrevet om denne delen av prosjektet.
Nå er nye bilder fra VLT altså kombinert med data fra ALMA.
- Bildene er helt fantastiske - de gir oss et spektakulært, fargerikt innblikk i de fantastiske stjernefødestuene i våre nærliggende galakser, sier Brent Groves ved The University of Western Australia i pressemeldingen.
Dette viser fargene
De gule eller brun-oransje fargetonene viser skyer av kald gass. Små deler av disse skyene kan begynne å klumpe seg sammen og lage stjerner.
Disse gasskyene er tettere enn gass andre plasser i galaksen.
Annonse
De gullaktige områdene viser skyer av ionisert hydrogen, oksygen og svovel som betyr at her er det nyfødte stjerner. De nye stjernene varmer og lyser opp gassen rundt.
De blåaktige fargene viser regioner med litt eldre stjerner.
Se hvordan bildene av en galakse sett med VLT og deretter ALMA ser ut hver for seg og sammen under:
Stort prosjekt
Bildene er tatt i forbindelse med prosjektet PHANGS (Physics at High Angular resolution in Nearby GalaxieS). Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse av stjernedannelse.
Med ALMA har forskere kartlagt utbredelsen av kald gass i 90 galakser. Noen av dem er også avbildet med VLT og romteleskopet Hubble i forskjellige bølgelengder av lys.
- Kombinasjonen gjør det mulig å undersøke de forskjellige stadiene av stjernefødsel mer detaljert enn det som er mulig med individuelle observasjoner: Fra dannelsen av stjernefødestuene til selve stjernedannelsen og hvordan de nyfødte stjernene deretter ødelegger stjernefødestuene, sier Francesco Belfiore, som er med på prosjektet, i pressemeldingen fra ESO.
Med VLT har forskere observert 30 000 stjernetåker av varm gass, mens de har fått data fra 100 000 regioner med kald gass ved hjelp av ALMA.
- Det er mange mysterier vi ønsker å løse, sier Kathryn Kreckel fra University of Heidelberg i Tyskland om medlem av PHANGS-teamet.
- Blir stjerner oftere født i bestemte regioner i deres vertsgalakser - og i så fall hvorfor? Og etter at stjerner er født, hvordan påvirker utviklingen deres dannelsen av nye generasjoner av stjerner?
Observasjonene som er gjort i PHANGS-prosjektet vil la astronomer svare på mange av disse spørsmålene, ifølge ESO.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?