Dette er bare noen av galaksene som har blitt kartlagt av ALMA-teleskopet. De lyse feltene viser steder hvor stjerner blir født. Galaksene er sett med radiobølger, og ikke lys som er synlig for oss.
Dette er bare noen av galaksene som har blitt kartlagt av ALMA-teleskopet. De lyse feltene viser steder hvor stjerner blir født. Galaksene er sett med radiobølger, og ikke lys som er synlig for oss.

Forskere har kartlagt nesten 100 galakser for å finne stjerne-fødestuene deres

Hvor kommer egentlig stjernene fra?

Stjerner er digre og svært massive sfærer av helium og hydrogen, samt små mengder av mange andre grunnstoffer. Sola er så massiv at den står for 99,8 prosent av all massen i solsystemet vårt, ifølge NASA.

Temperaturen og trykket inne i stjerna gjør at den kan holde i gang fusjon. Det er prosessen som frigjør energien som er lagret der inne.

Men før fusjonen kan begynne og stjerna startes opp, må all denne materien samles sammen. Det skjer i såkalte stjernefødestuer.

Dette er digre skyer med tett gass, som kalles molekylskyer. De kan være flere lysår lange, og små deler av disse skyene kan klumpe seg og kollapse under sin egen tyngdekraft. Dette danner forløperen til en stjerne, ifølge European Southern Observatory (ESO).

Skyene ligger i interstellart rom, altså rommet mellom stjernene i en galakse. En galakse kan bestå av flere hundre milliarder stjerner.

Dette er Andromeda-galaksen, vår nærmeste galakse-nabo, sett med synlig lys med et teleskop. Astronomene regner med at det er rundt en billion stjerner i denne galaksen, langt flere enn i Melkeveien. Dette er en illustrasjon.
Dette er Andromeda-galaksen, vår nærmeste galakse-nabo, sett med synlig lys med et teleskop. Astronomene regner med at det er rundt en billion stjerner i denne galaksen, langt flere enn i Melkeveien. Dette er en illustrasjon.

Radiobølger

En stor forskergruppe har brukt ALMA-teleskopet i Chile til å kartlegge slike molekylskyer i mange forskjellige galakser. Dette er et stort radioteleskop som består av 66 store, synkroniserte antenner, og som undersøker en bestemt del av det elektromagnetiske spektret.

Teleskopet ser i radiobølger og plukker dermed opp ting vi ikke ser med øynene våre. Bildene fra teleskopet er «oversatt» til noe vi kan se.

ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) er spesielt godt egnet til å se etter disse stjernefødestuene. Et stort, mangeårig forskningsprosjekt har kartlagt 90 galakser for å lete etter stjernedannende skyer i disse galaksene.

Prosjektet kalles PHANGS-ALMA, og forskerne beskriver resultatene i den nye artikkelen som ligger tilgjengelig hos databasen ArXiv. De presenterer også resultatene på møtet hos American Astronomical Society.

Et eksempel på en stjernefødestue, i retning Orion. De lilla prikkene er nylig dannede stjerner, målt via røntgen-stråling. Dette bildet er en sammensetning av forskjellige bølgelengder, både synlig og ikke-synlig lys.
Et eksempel på en stjernefødestue, i retning Orion. De lilla prikkene er nylig dannede stjerner, målt via røntgen-stråling. Dette bildet er en sammensetning av forskjellige bølgelengder, både synlig og ikke-synlig lys.

Store forskjeller

Astronomene sier at de 90 galaksene ligger i nærheten av Melkeveien, men det noe annet enn det vi tenker på som «i nærheten». De ligger innenfor flere titalls millioner lysår fra oss.

Dette er et stort forskningsprosjekt, og forskerne har undersøkt mange forskjellige aspekter ved stjernefødestuene. De har blant annet lett etter forskjeller og likheter mellom galakser. De kommer fram til at plasseringen til disse molekylskyene inne i galaksen har noe å si for hvordan de lager stjerner.

Hvis de ligger mer sentralt i galaksene, er skyene gjerne tettere, mer turbulente og mer massive, forteller astronomen Annie Hughes i en pressemelding. Hun nevner også at skyens egenskaper endrer hvor hurtig nye stjerner tar form.

Forskerne kaller også dette et atlas over hvor nye stjerner kommer til å dannes i disse galaksene.

Referanse:

Leroy mfl: PHANGS-ALMA: Arcsecond CO(2-1) Imaging of Nearby Star-Forming Galaxies (Tatt opp til publisering). arXiv:2104.07739 [astro-ph.GA]

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS