Stjerner er digre og svært massive sfærer av helium og hydrogen, samt små mengder av mange andre grunnstoffer. Sola er så massiv at den står for 99,8 prosent av all massen i solsystemet vårt, ifølge NASA.

Temperaturen og trykket inne i stjerna gjør at den kan holde i gang fusjon. Det er prosessen som frigjør energien som er lagret der inne.

Men før fusjonen kan begynne og stjerna startes opp, må all denne materien samles sammen. Det skjer i såkalte stjernefødestuer.

Dette er digre skyer med tett gass, som kalles molekylskyer. De kan være flere lysår lange, og små deler av disse skyene kan klumpe seg og kollapse under sin egen tyngdekraft. Dette danner forløperen til en stjerne, ifølge European Southern Observatory (ESO).

Skyene ligger i interstellart rom, altså rommet mellom stjernene i en galakse. En galakse kan bestå av flere hundre milliarder stjerner.

Radiobølger

En stor forskergruppe har brukt ALMA-teleskopet i Chile til å kartlegge slike molekylskyer i mange forskjellige galakser. Dette er et stort radioteleskop som består av 66 store, synkroniserte antenner, og som undersøker en bestemt del av det elektromagnetiske spektret.

Teleskopet ser i radiobølger og plukker dermed opp ting vi ikke ser med øynene våre. Bildene fra teleskopet er «oversatt» til noe vi kan se.

ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) er spesielt godt egnet til å se etter disse stjernefødestuene. Et stort, mangeårig forskningsprosjekt har kartlagt 90 galakser for å lete etter stjernedannende skyer i disse galaksene.

Prosjektet kalles PHANGS-ALMA, og forskerne beskriver resultatene i den nye artikkelen som ligger tilgjengelig hos databasen ArXiv. De presenterer også resultatene på møtet hos American Astronomical Society.

Store forskjeller

Astronomene sier at de 90 galaksene ligger i nærheten av Melkeveien, men det noe annet enn det vi tenker på som «i nærheten». De ligger innenfor flere titalls millioner lysår fra oss.

Dette er et stort forskningsprosjekt, og forskerne har undersøkt mange forskjellige aspekter ved stjernefødestuene. De har blant annet lett etter forskjeller og likheter mellom galakser. De kommer fram til at plasseringen til disse molekylskyene inne i galaksen har noe å si for hvordan de lager stjerner.

Hvis de ligger mer sentralt i galaksene, er skyene gjerne tettere, mer turbulente og mer massive, forteller astronomen Annie Hughes i en pressemelding. Hun nevner også at skyens egenskaper endrer hvor hurtig nye stjerner tar form.

Forskerne kaller også dette et atlas over hvor nye stjerner kommer til å dannes i disse galaksene.

Referanse:

Leroy mfl: PHANGS-ALMA: Arcsecond CO(2-1) Imaging of Nearby Star-Forming Galaxies (Tatt opp til publisering). arXiv:2104.07739 [astro-ph.GA]