Solsystemet vårt virker veldig stabilt og forutsigbart. Men da solsystemet var relativt ungt, for mer enn fire milliarder år siden, var det langt mer kaotisk.
Da ble det sannsynligvis dannet flere planeter enn de vi ser i solsystemet i dag, og noen kan ha forsvunnet i kollisjoner.
For eksempel ble sannsynligvis månen dannet da en annen planet kolliderte med den unge jordkloden for rundt 4,5 milliarder år siden. Dette kan du lese mer om på forskning.no.
Slik kan kollisjonen som skapte månen ha sett ut.(Bilde: NASA/JPL)
Andre planeter kan ha blitt kastet ut på grunn av gravitasjonsforstyrrelser fra digre planeter som Jupiter.
Disse vandrende planetene kalles free floating planets (FFP) på engelsk eller interstellare planeter på norsk. Av en eller annen grunn er de ikke lenger bundet av sin egen stjerne, men er sendt ut i det tomme rommet mellom stjernene.
Og slike planeter kan være langt vanligere enn tidligere antatt. Det er store usikkerheter her, men statistiske anslag sier at det kan være flere milliarder av dem i Melkeveien.
Nå har forskere kommet nye anslag, basert på nye resultater fra blant annet teleskopet på Mount John i New Zealand.
Flere billioner planeter
Nå anslår forskere at det kan være flere billioner interstellare planeter, ifølge New York Times. En billion er tusen milliarder.
Forskningen skal publiseres i tidsskriftet Astrophysical Journal, men er tilgjengelig som såkalt pre-print her.
Forskerne har undersøkt en del av himmelen, innover mot sentrum av galaksen vår. I løpet av mange år har de lett etter bevis for det som kalles mikrolinsing.
Dette er et fenomen hvor lys bøyes og vris av på grunn av en samling masse, som for eksempel en planet.
Gravitasjonslinser sees tydeligst når det er snakk om store samlinger med masse, som for eksempel galakser. Lys fra fjerne stjerner eller galakser bak kan bøyes og vris av gravitasjonskreftene fra galaksen, og du kan lese mer om denne effekten på forskning.no.
Den samme effekten skjer på grunn av gravitasjonseffekten fra mindre planeter, men det er mye vanskeligere å oppdage. Dette kalles gravitasjonell mikrolinsing. Når forskerne vet hvor mye lyset er påvirket, kan de også regne ut hvor massivt noe er.
Et ekstremt eksempel på en gravitasjonslinse. Det som ser ut som en blå ring er egentlig lyset fra en galakse som er vridd og bøyd av massen i forgrunnen (gult lys).(Bilde: ESA/NASA/Hubble)
I den nye forskningsartikkelen beskriver forskerne at de har målt en håndfull objekter som tilsvarer planet-masser. Noen er store planeter på størrelse med Neptun, mens andre ligner mer på jorden. Alle er i rommet mellom stjerner, altså planeter på fri reise.
På grunn av disse resultatene lager forskerne statistiske modeller som sier noe om hvor vanlige slike interstellare planeter kan være i Melkeveien.
Og det kan være billioner av dem, hvis målingene deres er representative for resten av galaksen, ifølge New York Times.
Dette er et ekstremt stort tall, men samtidig er galaksen ekstremt stor. Forskere har aldri målt en slik interstellar planet som har vært innom vårt eget solsystem.
Annonse
Interstellart objekt på besøk
For noen år siden ble det interstellare objektet 'Oumuamua oppdaget av teleskoper på jorden. Det er fortsatt uvisst hva det var for noe, siden det oppførte seg som en komet, uten å vise typiske komet-tegn. Det var også første gang forskere målte noe som kom fra et annet solsystem.
Harvard-astronomen Avi Loeb foreslo at det kunne være en rest fra en fremmed sivilisasjon fra utsiden av vårt solsystem. Hans argumenter går ut på at enten må det statistisk være ekstremt mange ting som 'Oumuamua ute i galaksen, eller så var dette noe helt spesielt. Du kan lese mer om denne ideen på forskning.no.
Referanse:
Sumi mfl: Terrestrial and Neptune mass free-floating planet candidates from the MOA-II 9-year Galactic Bulge survey. Arxiv, 2023.
