Nordharen. Erlend Haarberg
Nordharen. Erlend Haarberg

Bakgrunn: UKAS ART: Haren

Haren er mest aktiv om natta. Om dagen ligger den stort sett og koser seg med sitt litt spesielle smågodt - sin egen bæsj.

Publisert

Møkka til haren er bløt og fin om dagen, full av næring og vitaminer.

Nattbæsjen derimot, er harde små kuler. 

Om haren ikke får spist dagmøkka si, som produseres i blindtarmen, blir den underernært i løpet av kort tid. 

Nordharen fra grå til hvit

Den norske haren (Lepus timidus), eller nordharen som den også heter, er vanlig over stort sett hele landet. Den er imidlertid spesielt tilpasset et liv i karrige fjelltrakter og polare strøk.

Haren skifter farge på pelsen med årstidene, og er gråbrun om sommeren og snøhvit om vinteren.

På Jæren og andre steder på Vestlandet der det er lite eller ingen snø blir harene ikke hvite men blågrå om vinteren (jærhare).

En voksen hare kan bli opp til fem kilo, og 60 cm lang. Den får ett til tre kull unger hvert år, og i hvert kull er det vanligvis to til seks unger.

Sørharen forstyrrer økologien

I tillegg til nordharen kan man, spesielt i Østfold, også treffe på arten sørhare (Lepus europaeus).

Sørharen. (Foto: Nic Relton, Flickr)
Sørharen. (Foto: Nic Relton, Flickr)

Dette er en fremmed art, som av Artsdatabanken vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko i norsk natur.

Sørharen hører egentlig hjemme i Sør- og Øst-Europa, og i større grad knyttet til kulturlandskapet enn nordharen. Sørharen i Norge har spredt seg fra bestander i Sverige der den er satt ut.

Haren og overtro

Haren er et dyr det er knyttet adskillig overtro til. Det finnes mange forestillinger og sagn om trollharer, og i Norge og Europa forøvrig var det en utbredt tro på at kvinner som i løpet av svangerskapet så en hare ville føde unger med hareskår.

For øvrig nevner bibelen haren som et urent dyr, og noen steder i Norge var derfor ikke vanlig å spise hare i eldre tid.