Disse insektene får planter til å bygge hus for seg

Du har kanskje funnet rare klumper på nypebladene i høst. De er faktisk matpakken og huset til små vepselarver.

Publisert

Gallveps er små parasittveps som legger egg på trær, busker eller andre planter.

Insektene får planten til å lage en unaturlig utvekst som blir både matpakke og barnerom for larven.

Hvordan de greier det, er det ingen som vet.

Utveksten kalles en gall, og hver art har sitt unike galldesign.

I Norge er det hittil funnet 46 arter, men ekspertene antar at det finnes flere.

Overingeniør Arnstein Staverløkk ved Norsk institutt for naturforskning har sammenstilt kunnskapen om gallvepsene i Norge i Artsdatabankens informasjonstjeneste Arter på nett.

Han synes vepsenes triks er både genialt og fascinerende.

Her er en vingeløs hunn av <i>Biorhiza pallida</i> klekt fra rotgall. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA CC BY-SA 4.0)
Her er en vingeløs hunn av Biorhiza pallida klekt fra rotgall. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA CC BY-SA 4.0)

Gallveps uten gall

Men ikke alle gallveps lager galler.

Noen legger eggene sine i gallene til andre arter av gallveps. De kommer altså til ferdige mathus.

Forskere antar at de ikke gjør skade på egg eller larver som er der fra før eller på planten som huser dem. Disse artene kalles inkviliner på fagspråket.

– Vi har ofte observert at det kun er inkvilinen som gnager seg ut av slike galler, så det er mulig de spiser eller dreper vertsegget eller -larven likevel. Her er det mye som ikke er kjent, sier Staverløkk.

Hvordan lages gallen?

Gallene er fortykninger av plantens eget vev, enten i blomst, på blad eller stengel eller i ved eller bark. Mekanismene bak galldannelsen er ikke kjent.

– Det kan være hunnen som sprøyter inn et kjemisk stoff når hun legger egg eller det kan være stoffer utskilt fra egget som danner gallen. Det er flere teorier bak galldannelsen og mye spennende igjen å oppdage, forteller Staverløkk.

– Samme art kan også ha ulike galltyper. Noen arter har to generasjoner, en kjønnet og en ukjønnet, og disse har ulike galler, fortsetter han.

Gallen til <i>Diplolepis rosae</i> kan bli stor som en tennisball og har torner og «hår». Du kan ofte se de forvedete gallene sitte igjen på greina når bladene har falt av nypebuskene om høsten. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA CC BY-SA 4.0)
Gallen til Diplolepis rosae kan bli stor som en tennisball og har torner og «hår». Du kan ofte se de forvedete gallene sitte igjen på greina når bladene har falt av nypebuskene om høsten. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA CC BY-SA 4.0)

En gall trenger ikke være gallveps

Det er heller ikke bare gallvepser som lager galler.

Blant annet gallmygg, plantevepser, bladlus, sopp og virus kan gi lignende utvekster.

– I Norge bruker gallvepsene kun eik, nyperoser og noen få andre planter som for eksempel knoppurt og mure. Hvis en finner galler på andre arter, for eksempel ask eller vier, er det andre som har vært på ferde, sier Staverløkk.

Fant hele 22 nye gallveps

Artsdatabanken har støttet et prosjekt som kartlegger gallvepser i Norge. Denne kartleggingen danner mye av grunnlaget for dagens kunnskap om gallveps i landet vårt.

Gjennom prosjektet ble det funnet hele 22 nye gallveps for Norge. Til sammen er det nå 46 kjente arter her i landet, og 44 av disse ble funnet gjennom prosjektet.

Forskerne tror at det fortsatt er en del uoppdagete arter i Norge, og det må også ryddes opp i klassifiseringen av artene.

– Det oppdaget vi da vi begynte å DNA-strekkode både voksne og larver. Ikke alt var slik det så ut til i utgangspunktet. Blant annet fant vi at individer fra to helt ulike galler viste seg å være genetisk like. Vi antar at det derfor er ulike generasjoner av samme art, istedenfor ulike arter som tidligere antatt, sier Staverløkk.

På høsten kan du ofte finne flere galler av<i> Diplolepis eglantariae</i> på undersiden av nypebladene. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA CC BY-SA 4.0)
På høsten kan du ofte finne flere galler av Diplolepis eglantariae på undersiden av nypebladene. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA CC BY-SA 4.0)

Har du lyst til å finne gallvepser?

Det er ikke mange som har jobbet med gallveps i Norge, så her kan det altså dukke opp mye nytt og spennende for de som leter.

– Gallene er gjerne de som er enklest å finne og også artsbestemme. Det kan derfor være lurt å begynne med disse hvis en har lyst å lære seg gallvepser. Gallene kan også tas med inn og legges i for eksempel en tøypose eller et glass med nettinglokk. Noen ganger kommer inkvilinen ut av gallen og noen ganger selve galledanneren. Det er like spennende hver gang, sier Staverløkk.

I Arter på nett har du nå altså oversikt over alle artene som hittil er funnet i Norge, gallene deres og informasjon om hvordan de voksne ser ut.