I flere år har hun vært fast bidragsyter til bloggen Insektøkologene her på forskning.no. Nå har professor Anne Sverdrup-Thygeson gitt ut boka Insektenes planet.

– Insekter er utrolig fascinerende. De er rare, vakre og ikke minst viktige, sier Sverdrup-Thygeson til forskning.no.

Hun kaller dem små vaktmestere. Sammen med sopp og bakterier sørger insektene for å bryte ned alt som dør. Slik frigjøres næring fra døde planter, trær og dyr – til og med fra dyremøkk – slik at nytt liv kan spire.

– Uten dem hadde alt stoppet opp, sier NMBU-professoren.

Mest vellykket

I boka skriver hun at det er «grunnlag for å hevde at insektene er den mest vellykkede dyregruppen på kloden». Det er blant annet fordi det er så mange av dem.

Bare i Norge finnes det i hvert fall 17 000 arter. Insektene er med god margin den mest artsrike dyregruppa på Jorda.

• SPØR EN FORSKER: Hvilke norske insekter kan vi spise?

– De er så vanvittig mange, og de lever nesten overalt. Der det er kaldt, der det er varmt, under snøen, i vannet, i lufta, i byene våre, i Antarktis, til og med midt ute på Stillehavet finner du vannløpere som aldri ser land og som legger egg på drivgods, forteller Sverdrup-Thygeson.

Død ved og Tingeling

Hun er veldig glad i billene som lever i døde trær. Det er nemlig disse hun har forsket mest på.

– I den døde veden lever en tredel av alle artene i norsk skog og veldig mange av dem er insekter, sier hun til forskning.no.

På verdensbasis trekker hun fram den bitte lille tingelingvepsen (Tinkerbella nana), oppkalt etter feen i Peter Pan.

– Den er så liten at hannene kan lande på kortenden av hårstrået ditt. Hunnen legger eggene sinne inni eggene til andre insekter.

– Det er helt utrolig at det går an å fly når den er så liten, men denne lille tassen har fire små vinger som den padler rundt i lufta med.