Det er fortsatt mye vi ikke vet om havet, særlig livet i dyphavet.

Gjennom Artsprosjektet har forskere hittil funnet 1165 arter, som enten er nye i Norge eller som ikke tidligere har blitt registrert vitenskapelig. Av disse er 157 såkalte marine arter, og omtrent halvparten av disse er nye for vitenskapen.

Forskere over verden har nå ført inn totalt 228 450 marine arter i et globalt register, og 1500 av disse er helt nye arter.

– Det dype havet har hittil vært dårlig undersøkt, sier Jan Mees i World Register of Marine Species (WoRMS).

Ny kunnskap om parasitter

Siden Artsprosjektet ble etablert i 2009, er det satt i gang 20 prosjekter som kartlegger dyrelivet i norske farvann.

Det har blant annet kommet ny kunnskap om fiskeparasitter som slimsporedyr og arter i slekta Gyrodactylus. Hos sistnevnte hører også den kjente, men ikke så kjære laksedreperen Gyrodactylus salaris, til.

– Kunnskap om samspillet mellom verter og parasitter gir oss verdifull innsikt i mekanismer som er med å påvirke og kontrollere økosystemene. Når vi får mer kunnskap om fiskeparasitter, kan vi for eksempel oppdage at de kan påvirke enkelte arters populasjoner, sier Ingrid Ertshus Mathisen i Artsdatabanken.

Havets meitemarker kravler fram

Artsprosjektet har også gitt mer kunnskap om børstemarkene, som på folkemunne kalles «fjæremark» eller «havets meitemark». Mangfoldet av disse artene er større enn forskerne har trodd, og de finner stadig nye arter.

Et eksempel på en ny art er den lille Ampharete undecima, som ble funnet på 600 til 1650 meters dyp og som ble beskrevet av forskere fra Universitetet i Bergen like før jul i fjor.

Mange av oppdagelsene på børstemark har kommet i forbindelse med det nasjonale kartleggingsprogrammet MAREANO. Dette programmet har som mål å kartlegge dybde, naturtyper og forurensning i norske havområder.

Flere pelsmollusker på vei

Blant de prosjektene som har framskaffet helt ny kunnskap, finner vi kartleggingen av pelsmollusker, som er ormelignende bløtdyr som lever i havet. Hittil har kunnskap om pelsmollusker vært mangelfull. Gjennom prosjektet viser det seg at den norske kontinentalsokkelen har et overraskende høyt artsmangfold av disse bløtdyrene.

Før prosjektstart var kun 26 arter av den ene hovedgruppen av pelsmollusker kjent i Norge. Nå kjenner forskerne til 62 arter, et godt eksempel på det som skjuler seg av ukjent liv under den blå havoverflaten.

Årsaken til at det oppdages så mange nye arter er ganske enkel. Det er nemlig slik at ingen har lett etter dem tidligere. Men den som leter, finner.