Nærbilde av bredtaggkrans og smaltaggkrans i Vassjøtjern.  (Foto: Susanne Claudia Schneider, Norsk institutt for vannforskning CC)
Nærbilde av bredtaggkrans og smaltaggkrans i Vassjøtjern. (Foto: Susanne Claudia Schneider, Norsk institutt for vannforskning CC)

Men inni var de like - kartleggingen som ga færre arter

Kransalger er piggete grønnalger som lever i ferskvann, noen er truet, andre ikke. Nye analyser viser at biologene har tatt feil av antallet arter i Norge.

Publisert

Fakta

Kransalger

Kransalger (Charophyceae) er grønnalger som forekommer i ferskvann og brakkvann. De har en komplisert morfologi, er nært beslektet med høyere planter og kan danne store biomasser. Kransalger er utbredd på alle kontinenter, med unntak av i Antarktis, og i Norge finner vi dem over hele landet.

Økosystemtjenester

Kransalgene leverer økosystemtjenester som lagring av karbon og næringssalter, de tar opp tungmetaller og organiske kjemikalier fra innsjøen de vokser i, og de utgjør viktige levested for mange organismer. 

DNA-strekkoding

I dag kartlegges arter verden over ved hjelp av metoden DNA-strekkoding. Ved at korte biter av arvestoffet (strekkoder) til en ukjent art sammenlignes med strekkodene fra kjente arter i et kvalitetssikret referansebibliotek. Det pågår et stor arbeid med å fylle det globale referansebiblioteket med DNA-strekkoder for stadig flere av artene i verden. Bruksområdene for verktøyet øker, jo flere arter som registres i biblioteket. I tillegg til å brukes i å kartlegge artsmangfold, brukes verktøyet i arbeid med matsikkerhet, forskning og miljøovervåkning.

Herbariesamlinger

Herbarieprøver er vår felles kunnskapskilde om hva som finnes, og eller fantes av botaniske organismer. Plantene i herbariesamlingene er fritt tilgjengelige for forskere over hele verden og en utstrakt lånevirksomhet til forskning innen blant annet systematikk og taksonomi pågår kontinuerlig. I Norge finner vi de viktigste samlingene på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Universitetsmuseet i Bergen, NTNU Vitenskapsmuseet og ved Universitetsmuseet i Tromsø. 

Til nå har kransalgene vært en gruppe alger som forskere har hatt god oversikt over, både hvilke arter som finnes og hvor de er utbredd.

Tradisjonelt har artsbestemming av kransalgene vært basert på antallet pigger og plasseringen av dem. Forskerne mente det var 26 arter kransalger i Norge.

I 2013 startet en gruppe forskere fra Norsk institutt for vannforskning en studie på genetiske forskjeller mellom de ulike artene av kransalger i Europa.

I stedet for et tidkrevende og dyrt feltarbeid ble det samlet inn små biter av tørkede kransalger fra museenes plantesamlinger i Norge og utlandet.

Slik fikk forskerne raskt et datasett som var verdens største for kransalger, med prøver av 29 arter fra alle norske fylker, andre europeiske land og fra Argentina, Egypt, Nepal og Canada.

Som regel finnes det flere arter

Det å bruke DNA-analyser som verktøy for å studere artenes evolusjon og slektskap, har gitt forskerne mye ny kunnskap.

Mang en biolog har fått seg en aha-opplevelse, for det er ikke alltid naturen er slik de trodde den var.

I forskergruppen på NIVA var det en viss forventning om at noen av de antatt 29 artene kunne vise seg å egentlig være to eller flere arter, noe som ikke er uvanlig når forskerne gjør genetiske studier på arter.

Resultatet skulle imidlertid vise seg å bli det motsatte.

I Vassjøtjern i Lunner er det store forekomster av bredtaggkrans Chara hispida og smaltaggkrans Chara rudis. (Foto: Susanne Claudia Schneider, Norsk institutt for vannforskning CC)
I Vassjøtjern i Lunner er det store forekomster av bredtaggkrans Chara hispida og smaltaggkrans Chara rudis. (Foto: Susanne Claudia Schneider, Norsk institutt for vannforskning CC)

Meget er forskjellig utenpå

De to artene smaltaggkrans Chara rudis og bredtaggkrans C. hispida har tradisjonelt blitt regnet som to arter fordi de har ulikt antall pigger.

– Resultatene fra DNA-analysene viser imidlertid at de to artene har identiske DNA-strekkoder. Dermed må de ses på som samme art eller kanskje som underarter eller varianter av samme art, sier Susanne Schneider som leder prosjektet ved NIVA.

Pigger blir også brukt til å skille de to artene skjørkrans C. virgata og stivkrans C. strigosa fra hverandre, men også disse viser seg å ha like DNA-strekkoder.

– Forskjellene er altså på utsiden. Inni, altså genetisk, er de helt like, avslutter Schneider.

Et eksemplar av arten vanlig kransalge Chara globularis fra herbariet ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (Foto: Creative Commons)
Et eksemplar av arten vanlig kransalge Chara globularis fra herbariet ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (Foto: Creative Commons)

Til tross for det store datasettet ble det i løpet av prosjektet ikke påvist at noen av kransalgeartene genetisk sett var to eller flere arter. Kartleggingen endte dermed opp med at vi nå har færre av disse artene enn det forskerne i utgangspunktet trodde.

Smaltaggkrans og bredtaggkrans vil sannsynligvis bli slått sammen til én art og skjørkrans og stivkrans til en annen.

Truet eller ikke?

Når forskerne får ny kunnskap om velkjente artsgrupper, kan det rokke ved etablerte sannheter.

En sammenslåing av henholdsvis smaltaggkrans og bredtaggkrans, og skjørkrans og stivkrans byr på flere dilemmaer, ikke minst med tanke på vurderingene som er gjort av disse artene til Norsk rødliste for arter.

Smaltaggkrans har status som sårbar på rødlista, mens bredtaggkrans er vurdert til å være nær truet.

Smaltaggkrans blir brukt som kjennetegn på om en innsjø er kalkrik, mens bredtaggkrans blir ikke brukt slik. Kalksjø er en sterkt truet naturtype i Norge.

Skjørkrans er en vanlig art i hele Europa, og i Norge har den status som livskraftig på rødlista. Stivkrans derimot er rødlistet i mange land og vurdert til nær truet i Norge.

Når sammenslåingen av disse artene er akseptert internasjonalt, blir det nødvendig å gjøre nye rødlistevurderinger for de to artene.

Referanse: 

Susanne Schneider m.fl: Species differentiation in the genus Chara (Charophyceae): considerable phenotypic plasticity occurs within homogenous genetic groups. European Journal of Phycology. 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/09670262.2016.1147085. Sammendrag.