Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi er omtrent her nå. Vi har dratt fra Longyearbyen, ut Isfjorden, rundt på utsiden av den avlange øya Forland, inn Kongsfjorden til Ny-Ålesund, og nå har vi beveget oss ut av Kongsfjorden igjen og ut på åpent hav. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Forskning.nos journalist Bjørnar Kjensli har fått være med forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt på tokt på Svalbard. Han er med om bord i forskningsskipet R/V Lance, som dro ut fra Longyearbyen den 17. juli 2009. Toktet varer i ei uke. I løpet av denne tida skal forskerne studere og kartlegge ulike deler av næringskjeden i havet langs vestkysten av Spitsbergen.
Vi er nå ute av Kongsfjorden, og befinner oss på åpent hav, uten land i sikte. Det gynger fælt, men ikke like ille som i forgårs. Vinden har nå en styrke på mellom 2 og 3 meter i sekundet, det er ned fra mellom 4 og 5 sekundmeter i går.
Kanskje jeg også har blitt litt vant til livet på båt, jeg føler meg i alle fall fin.
Værgudene har hørt våre bønner og det er meldt sol i ettermiddag og i morgen. Er vi heldige får vi se polarisen i all sin prakt.
I natt, mens jeg lå og gynget og sov på lugaren, var det vist litt dramatikk på dekk. Da CTDen (apparatet som brukes til å måle saltinnhold og temperatur) ble vinsjet opp etter å ha tatt vannprøver på ulike dyp, var det klart at tre av beholderne hadde falt av.
Teoriene om hva som hadde skjedd var mange, og til og med en nysgjerrig hai ble nevnt, men det var sannsynligvis bare strømninger og trykk.
Tapet av de tre tankene har heldigvis ikke så stor praktisk betydning, da det fortsatt er 9 intakte beholdere, og det tas vanligvis bare prøver fra 6 ulike dyp på hver stasjon. CTD-prøvene tas for å sammenlignes med prøvene som tidligere er tatt i MariClim-prosjektet, og måler saltinnhold og vanntemperatur.
Teoriene om hva som har skjedd med de tre forsvunne flaskene på CTD-måleren er mange. Dessverre er det nok ikke hai, hval eller kjempeblekksprut, men bare bølger og trykk som er synderen. (Foto: Bjørnar Kjensli)
Planen nå er å ta så mange stasjoner som været tillater, og deretter skal vi ut til Framstredet, hvis det lar seg gjøre. Toktleder Hop mener det er viktig at vi kommer oss ut dit, for på det forrige toktet fikk de ikke tatt noen prøver på den ytterste stasjonen ved isen, fordi den lå under isen.
Hop sjekket også iskartene da han var i Ny-Ålesund, og vi har nå oversikt over hvor iskanten befinner seg. Planen er nå å ta noen flere prøver på vei ut mot isen, og så skal vi følge isen så langt vi kan på tilbakeveien mot Ny-Ålesund.
Ved isen skal det være god sjanse for å få sett både hval, hvalross, sel og isbjørn.
Det er fortsatt ikke kommet inn noe data om hvor Alkekongen befinner seg, men forskerne ombord har laget et nytt program mens vi venter på at GPS-dataene skal bli klare.
Det kan skje i løpet av morgendagen, eller dagen etter, men som alt annet her oppe er det avhengig av vær og vind, og det er best å ikke legge for mye planer.
I begynnelsen brukte forskerne litt for lang tid på hver stasjon, og det så ut som om vi ikke skulle få tatt alle prøvene som trengs fra hvert sted. Men etter noen stasjoner ser det nå ut til at alt går etter den nye planen.
Litt om forskerne som er med på toktet:
Jago Wallenschus er fra Tyskland og jobber som feltassistent og studerer dyreplankton.
Sigrid Øygarden, fra Tromsø, jobber ved Polarinstituttet sammen med toktleder Haakon Hop og assisterende toktleder Anette Wold. Sigrid er her for å ta phylo- og dyreplanktonprøver.
Arve Kristiansen, fra Instituttet for havforskning i Bergen, er her for å samle krill for forskerne i Bergen. Dette er hans fjortende gang på Svalbard, og han har også jobbet i Canada, Afrika og Indonesia. Han er båtens altmuligmann.
Annonse
Bente Edvardsen, professor i marinbiologi ved UiO. Hun jobber i hovedsak med phyloplankton og molekylær økologi. Hun tar prøver av planteplankton og analyserer genene, og ser også på alger. Hun er særlig interessert i de minste planktonartene. Bente har med seg studenten Anette Egersmo som assistent.
Ananda Rabindvanath, eller Arnie, fra University of St. Andrew i Skottland. Han jobber med dyreplankton.
Anna Birgitta Ledang, akkurat ferdig med en mastergrad i fysisk oseanografi, og hun jobber med CTD-prøver sammen med Alexey.
Alexey Pavlov, holder på med doktograden sin i St. Petersburg. Dette er hans fjerde sesong på Svalbard. Han jobber med CTD-prøver, og tar også optiske prøver på hver stasjon.
Mikka Vihtakar, fra Finland, har vært her oppe på Svalbard i flere år. Nå jobber han mest med sjøfugl, og planen var å telle fugler. Men nå har planen endret seg litt, og han ser i hovedsak på vannprøver fra 50 meters dyp og oppover, fordi det er der Alkekongen finner maten sin.
Merete Røstad er kunstner, og jobber med store skulpturer. Hun er her på stipend fra Arktos og Polarinstituttet og samler materiale til en utstilling hun skal ha neste år i Tromsø.
Anika Biersdorf fra Tyskland har gjort masteroppgave om alkekongen og er her for å telle og observere sjøfugl.
Barbara Lednicka er polsk PhD-student og jobber med lysforhold i havet.
Anette Wold, jobber ved Polarinstituttet i Tromsø, og er her for å ta prøver av phylo- og dyreplankton.
Lars Nersveen er biolog fra Universitetet i Oslo og jobber med phyloplankton.
