Deltaer er kjente for dyre- og plante-mangfold. Her ser vi et sattelittbilde av Amazonas-deltaet, som bare er en tiendel av størrelsen til det nyoppdagede ur-deltaet. (Foto: Lavizzara, NTB scanpix)
Forskere finner spor etter historiens største elvedelta under Barentshavet
Deltaet stammer fra da dinosaurene regjerte og er like stort som 10 Amazonas-deltaer.
I trias-perioden, da dinosaurene kom på banen, ble alle jordens kontinenter samlet sammen til ett superkontinent: Pangea.
Det viser seg nå at en del av det nordlige Pangea er bevart under Barentshavet mellom Norge og Russland, ifølge NewScientist.
Det er forsker Tore Grane Klausen og kollegaer ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, som står bak oppdagelsen av et enormt og svært gammelt elvedelta.
Et delta er en bred og flat slette av gjørmete sedimenter som dannes når en elv møter en større vannflate, som en innsjø eller et hav.
Puslespillet er ikke ferdig
– Dette er en studie som har blitt bygd opp gradvis, sier Klausen til forskning.no.
Deltaavsetninger som er like gamle har nemlig vært kjent lenge både fra Svalbard og i den russiske delen av Barentshavet.
Forskerne tok prøver fra borebrønner i Barentshavet og kombinerte disse med seismiske data – informasjon om de geologiske strukturene i undergrunnen – for å kartlegge berglagene.
Utgangspunktet for forskningsprosjektet var å finne olje for Statoil. Da så de konturene av deltaet, og etterhvert fikk forskerne samlet sammen mer kunnskap.
Da forskerne hadde samlet de alt de hadde funnet og fått oversikt, sammenliknet de ur-deltaet med dagens eksisterende deltaer, ved bruk av satellittbilder. De sjekket også forskningen for å se om det fantes noen enda større deltaer i jordens historie.
Svaret var nei – deltaet under Barentshavet er historisk stort.
– I tillegg går vi ut med et konservativt estimat. Deltaet er mest sannsynlig større enn de tallene vi kommer med. En ser også spor av det i Canada, Grønland og andre deler av Arktis, sier Klausen.
10 ganger Amazonas-deltaet
Forskerne anslår at deltaet er 10 ganger større enn de moderne deltaene i Amazonas og Ganges. Det tilsvarer 1,65 millioner kvadratkilometer.
– Alle vi har snakket med har visst at det finnes delta-avsetninger her og der, men det er først nå vi har satt det sammen. Det går nok litt på at forskjellige forskningsgrupper har sittet på hver sin tue. Vi håper at studien kan trigge interesse, og at noen vil jobbe videre med deltaet. Puslespillet er ikke ferdig, sier han.
Teamet fant ut at deltaet hadde bevart sedimenter som eksisterte for 237 til 227 millioner år siden.
Forskerne har ikke satt noe navn på det urgamle deltaet, men hittil har de kalt det Snadd-deltaet etter snadd-selen. Denne har gitt navn til bergartsformasjonen der deltaet finnes.
Superfruktbart
Et delta dannes når elver bærer med seg materiale fra et område og dumper dem ved kysten. Sedimentene danner store, fruktbare sletter som kan gi næring til et stort antall planter og dyr.
Deltaet forskerne har undersøkt lå på nordkysten av Pangea. Det ble matet av flere elver som strømmet nordover fra en fjellkjede. Det ga store mengder sediment.
Dyrene som har bodd i deltaet, har ikke blitt studert i detalj, men her har det blant annet bodd panserpadder, som ofte bodde i våtmarker på dinosaurenes tid. Plantelivet besto av en rekke bregner og noen nåletrær.
Like utenfor kysten var det krokodillelignende pliosaurer og delfin-lignende fiskeøgler.
– Og det er jo nettopp livet som kan ha vært der som er spennende. Det er et fruktbart økosystem som vi forbinder med en rekke livsformer, lagt til rette ved interaksjon mellom hav og land. De områdene i verden i dag som har høy befolkningstetthet og mye jordbruk, er ofte knyttet opp mot deltaområder, sier Klausen.
Han nevner Nilen- og Nigerdeltaet, og sier at det er spennende å tenke på at det kan ha vært arnestedet for liv i det som var super-kontinentet Pangea.
Nåtiden kan være nøkkelen til fortiden
Deltaet hadde også lang levetid og vokste jevnt og trutt i perioder på 2 til 5 millioner år av gangen. Dette antyder at havnivået ikke forandret seg stort, noe som er i tråd med ideen om at trias-perioden hadde et stabilt klima med lite eller ingen is ved polene.
– Selv om denne stabiliteten er forskjellig fra dagens klima med hyppigere endringer, oppfører fortsatt deltaene seg på samme måte. Vi finner de samme avsetningene og de samme formasjonene. På mange måter kan en si at nåtiden er en nøkkel til å forstå fortiden, sier Klausen.
Videre forklarer Klausen at forutsetningene for at fossiler skal kunne oppbevares dessverre ikke er optimale. Han forklarer at forskere finner fiskeøgler foran deltaet, men oppe på selve deltaet er det verre.
Han forklarer at det trengs sumper og innsjøer for at dinosaurskjeletter skal kunne bevares. I tillegg har vi ikke de store steinbruddene på Svalbard, som i for eksempel Tyskland. Potensielle dyrefossiler er dermed ikke like tilgjengelige her.
– Jeg liker likevel tanken på at det er et potensielt viktig økosystem i et av de største kontinentene som har eksistert i jorden historie. Jeg håper vi får jobbe videre med det aspektet, avslutter Klausen.
Referanse:
Tore Grane Klausen, Bjørn Nyberg og William Helland-Hansen: The largest delta plain in Earth’s history, Geology, mars 2019
