Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Bunntråling er spesielt problematisk for miljøet. Når garnene sveiper havbunnen rører de opp og flytter på løse masser, skader strukturer og fører til at antallet og mangfoldet av bunnlevende skapninger reduseres.
Bunntråling er spesielt problematisk for miljøet. Når garnene sveiper havbunnen rører de opp og flytter på løse masser, skader strukturer og fører til at antallet og mangfoldet av bunnlevende skapninger reduseres.

Trålere truer livet i Arktis

Flere fisker i stadig større områder rundt Nordpolen. Forskere frykter at trålingen kan renske nordlige havområder for liv.

– Landene som grenser mot Arktis må ta ansvar for å beskytte disse sårbare områdene mot fiske, og da spesielt bunntråling. Det er avgjørende for at vi skal ha noe håp om å bevare noen av de svært mangfoldige og artsrike samfunnene på bunnen av havet, sier forsker Per Fauchald i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø har han forsket på hvordan et varmere Arktis har påvirket fiskeriene.

Klima for mer tråling

For å finne ut hvordan tapet av havis allerede har endret fiskeriene i Arktis, sammenlignet forskerne data om kommersielt fiske i perioden 2013-2018 med informasjon om isdekket og dybden på havet.

Analysen viser at tråling dominerer, og at fisket har økt betydelig i områder som tidligere var dekket av havis. Siden trålfisket begrenses av dybden, brer aktiviteten seg langs kontinentalsokkelen.

Ved hjelp av klimamodeller som viser hvordan havisen smelter, har forskerne beregnet hvordan fiskeriene kan komme til å se ut mellom 2040 og 2060. Trålerne har allerede utvidet områdene sine til å gjelde nordlige deler av Atlanterhavet og Beringhavet.

I framtiden ser det ut til at de også vil innta Tsjuktsjerhavet, som ligger nord for Bergingsstredet mellom Alaska og Sibir, kysten ved Grønland og østlige og nordlige deler av Canada.

Skader havbunnen

Data fra fiskefangst tyder på at bunntråling er den dominerende formen for tråling i Nord-Atlanteren. Sett fra et miljøperspektiv er dette spesielt problematisk.

Når garnene sveiper havbunnen rører de opp og flytter på løse masser, skader strukturer og fører til at antallet og mangfoldet av bunnlevende skapninger reduseres.

– Historisk sett har samfunnene på havbunnen i arktiske strøk vært lite utsatt for forstyrrelser. Disse organismene spiller en viktig rolle i den større marine næringskjeden, og gir mat til hval og mange andre dyr. Å utsette dem for tråling kan få vidtrekkende konsekvenser, sier Fauchald.

Nylig undertegnet Norge, åtte andre stater med kyst mot nordområdene, samt EU, en avtale om en foreløpig stans av fisket i sentrale deler av ishavet (CAO-avtalen).

Avtalen dekker imidlertid ikke de områdene Fauchald og kollegene hans er bekymret for.

– Det er først og fremst fordi CAO-avtalen dekker det dype polhavet og ikke kontinentalsokkelen, der trålingen kan komme til å øke, forteller Fauchald.

Flytter grensene nordover

Lignende endringer som de som er omtalt i den vitenskapelige artikkelen til Fauchald og kollegene, er observert på Grønland.

Chris Yesson ved Zoological Society of London studerer hvordan tråling virker inn på bunnlevende naturtyper. Han ser at de store trålerne på Grønland stadig flytter grensene nordover i jakten på ishavsrekene. Det skyldes to ting:

Yesson forklarer at nye områder blir tilgjengelige når havisen trekker seg tilbake, og rekene beveger seg nordover når vannet varmes opp.

– Det handler altså ikke bare om at dette er blitt et sted jeg kan komme til. Det dreier seg også om at jeg må dra dit, fordi det jeg pleide å fange lenger sør har flyttet, uttaler Chris Yesson til Hakai Magazine, et kanadisk tidsskrift om forsking på kyst og hav.

Siden økonomien i mange av landene i området avhenger av fiske, er det nødvendig å finne løsninger som tar hensyn til både fiskere og natur.

Nøkkelen er å kartlegge de områdene som kan bli truet av fiske, for å identifisere sårbare naturtyper som trenger beskyttelse og beslutte om fiske kan tillates.

– Dette er også viktig for fiskeriene, fordi de uforstyrrede områdene fungerer som «barnehager» og fôrområder for de artene de fisker på, sier Yesson.

Forskningen er en del av Framsenterets forskningsportefølje gjennom flaggskipet Miljøkonsekvenser av næringsaktivitet i Nord og prosjektet BARENTSRISK finansiert av Norges forskningsråd.

Referanse:

Per Fauchald mfl.: Poleward shifts in marine fisheries under Arctic warming. Environmental Research Letter, 2021.

Powered by Labrador CMS