Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

I dag er denne fjorden på Grønland fylt med isfjell, noe som gjør det vanskelig å komme til med båt. Da nordboerne bodde her var den antakelig isfri, selv om isbreene vokste.

Hvorfor ble ikke vikingenes etterkommere på Grønland tvunget til å flytte da isen rykket fremover?

– Selv om breen avanserte raskt nedover fjorden, så det ikke ut til å påvirke nordboerne, noe vi fant uvanlig, sier forsker.

Publisert

Isbreer endrer seg i takt med klimaet, og de er viktige indikatorer på klimaendringer. Disse endringene, som vekst, reduksjon og fysisk utbredelse, gir forskerne målbare bevis på endringer i temperatur og nedbør.

Ny forskning viser at en av Grønlands største isbreer økte raskt i perioder da det globale klimaet var mye kjøligere.

På bondens dørstokk

Perioden da breen var på fremmarsj sammenfalt med da nordboerne bodde på Grønland. En gang i løpet av 1000-tallet bosatte islandske vikinger seg på Grønlands sørvestlige kyst. Deres etterkommere, ofte kalt nordboerne, bodde der i omtrent 500 år, før de forsvant rundt 1450-1500.

På sitt største vokste breen innenfor bare 5 kilometer fra en nordboer-gård.

– Selv om breen avanserte raskt nedover fjorden, så det ikke ut til å påvirke nordboerne, noe vi fant uvanlig, sier førsteamanuensis Danni Pearce ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Et nordboer-stabbur i Austmannadalen som vil ha blitt brukt til oppbevaring av fisk, kjøtt og handelsvarer.

Likner ikke på fortidens landskap

I dag er fjorden fylt med isfjell, noe som gjør det vanskelig å komme til med båt.

– Vi vet fra historiske rekonstruksjoner at det har vært slik de siste 200 år mens isbreen har trukket seg tilbake.

Det ville gjort livet veldig upraktisk for de som bodde der da. Hvorfor tvang ikke isbreen og alle isfjellene i fjorden dem til å flytte? Forskerne grublet over denne problemstillingen. De konkluderte med at for at KNS-breen skulle klare å rykke frem 115 meter per år, så måtte den «holde på isen». Dermed kunne den ikke ha produsert mange isfjell.

– Vi tror at fjorden så veldig annerledes ut da enn det den gjør nå. Det må ha vært færre isfjell. Dette kan muligens ha gitt nordboerne langt enklere tilgang til områder for jordbruk, jakt og fiske, forklarer Pearce.

Verdens nest største ismasse?

Grønlandsisen er klodens nest største ismasse, og dersom klimaet blir varmere og isen smelter, vil den bidra til et betydelig høyere havnivå.

– Å forstå Grønlandsisens utbredelse i et historisk perspektiv, både perioder med vekst og tilbaketrekning, er avgjørende for å kunne kvalitetssikre klimamodeller som spår fremtidig isdekke, sier Pearce.

Pearce og hennes kolleger har studert utviklingen til Kangiata Nunaata Sermia (KNS-breen) – en av de største tidevannsbreene sørvest på Grønland.

I motsetning til isbreer som kun befinner seg på land, så strekker tidevannsbreer seg helt til sjø eller hav. Der kan de kalve og bryte opp til isfjell.

Med utsikt over den isfjelldekkede fjorden hvorfra kantene til Akullersuup Sermia (venstre) og Kangiata Nunaata Sermia (høyre) lå på 1920-tallet (10 km fra dagens ismargin). Mens nordboerne bodde på Grønland slo disse isbreene seg sammen og avanserte til slutt ytterligere 13 km utover dette punktet.

Hva skjer når det blir kaldere?

Vanligvis rapporterer mediene dystre nyheter om isbreer som minsker. Pearce kommenterer at det ikke er så rart, dagens klimasituasjon tatt i betraktning.

– Vi er i en periode hvor klimaet blir varmere, og da dokumenterer forskerne gjerne at ismassene trekker seg tilbake.

Men historisk sett har det globale klimaet vekslet mellom varmere og kaldere perioder.

– For å få et komplett bilde, må vi vite hvordan isbreene reagerer når klimaet blir kaldere. For å få til det rekonstruerer vi isbreens historiske geometri, forklarer hun.

Komplisert puslespill

Å rekonstruere isbreers fremrykking kan være svært vanskelig, fordi breen vanligvis ødelegger eller omarbeider alt i sin vei når den beveger seg fremover.

Forskerne gjennomførte flere feltsesonger på Grønland, og reiste til fots til avsidesliggende steder. Mange av disse områdene hadde ikke blitt besøkt siden 1930-tallet, forrige gang noen forskere prøvde å registrere KNS-breens bevegelser.

Forskernes leirplass med utsikt over innlandsiskanten.

Vokser i samme tempo

Forskerne fant at i løpet av det tolvte og trettende århundre så avanserte KNS-breen minst 15 kilometer. Det er en hastighet på omtrent 115 meter per år. Denne fremgangen er sammenlignbar med isbreenes tilbaketrekningshastigheter de siste 200 årene.

– Dette indikerer at når klimaet er kjøligere, så kan isbreer vokse like raskt som de trekker seg tilbake, forklarer Pearce.

Isbreen nådde sin maksimale utstrekning under den lille istiden, rundt år 1761. Vekstperioden kulminerte med et totalt fremskritt på rundt 20 km. Siden den gang har breen trukket seg tilbake omtrent 23 kilometer til sin nåværende posisjon.

– Resultatene våre viser at perioder med kaldere klima endrer isbreenes kalving og produksjon av isfjell. I disse periodene kan isbreens vekst være like raskt som dagens retrett. Den viser også hvor motstandsdyktige de grønlandske nordboerne var overfor de endrede miljøforholdene.

– Denne tilpasningsevnen kan gi oss håp om endringene vi står overfor i løpet av det kommende århundre.

Referanse:

Danni M. Pearce mfl.: Greenland tidewater glacier advanced rapidly during era of Norse Settlement. Geology, 2022. Doi.org/10.1130/G49644.1

Powered by Labrador CMS