Forskere har dannet seg en svært god oversikt for hvor de fleste marine pattedyrartene befinner seg i havområdene rundt Svalbard.
En internasjonal forskergruppe har sammenstilt resultater fra sporingsstudier. I dette arbeidet deltar forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.
Hotspots er deres faguttrykk som beskriver de områdene dyrene bruker mest. I disse områdene skaffet de marine pattedyrene seg mat, parer seg, vokser opp og hviler. For å kunne overleve er dyrene helt avhengige av slike hotspots.
Disse områdene er samtidig ofte hotspots også for sjøfugler og dyr lavere nede i næringskjeden.
En storkobbe slippes fri. Den har blitt merket med en satellittsender og det er tatt ulike prøver som gir forskerne informasjon om blant annet bevegelsemønster.(Foto: Kit Kovacs / Norsk Polarinstitutt)
God oversikt
Artene som er studert er ringsel, storkobbe, steinkobbe, grønlandssel, hvalross, klappmyss, isbjørn, narhval, grønlandshval, knølhval, hvithval, finnhval og blåhval.
Til sammen ble 585 individer merket med satellittsendere i perioden 2005– 2018. På den måten kunne forskerne få en svært god oversikt over hvor dyrene oppholder seg.
Til nå har disse resultatene vært delt i ulike vitenskapelige publikasjoner, men nå er det publisert en studie som sammenstiller alle disse resultatene.
Avansert teknologi- og analyseverktøy gir forskerne grunnlag for å kunne gi klare råd til de som forvalter disse havområdene rundt Svalbard.
– Dette er et svært omfattende datamateriale som er satt sammen, og viser på en utmerket måte hvordan de ulike dyrene fordeler seg, både i overlappende og ulike områder gjennom et år. Ved å sette sammen mange dataserier gir det oss helt unike data om viktige og sårbare områder for disse pattedyrene, sier professor Audun Rikardsen ved UiT.
Knølhvalen er avhengig av store havområder i Arktis. Her er den fotografert øst for Svalbard hvor den spiser lodde, et område som trolig er det viktigste spiseområdet for arten.(Foto: Audun Rikardsen)
Sentralt område
– Den marginale issonen av Grønlandshavet og det nordlige Barentshavet, farvannet rundt Svalbard og noen få kystnære områder på Nordøst-Grønland ble identifisert som sentrale hotspots for marine pattedyr og områder med høy artsrikdom, sier forsker Christian Lydersen ved Norsk Polarinstitutt.
Han er en av forskerne i flere av feltstudiene som omtales. Lydersen mener at studien bør gi et godt grunnlag til de som avgjør hvilke områder som er viktige. Resultatene kan dermed hjelpe forvaltningen til å kunne ta riktige beslutninger.
– Et annet aspekt er at iskantsonen, som klart fremstår som en hotspot, er et svært dynamisk område i forhold til hvor den er plassert til enhver tid. Forvaltningen må derfor ta dette med i betraktningen når eventuelle regler eller tiltak skal gjennomføres, mener Lydersen.
Audun Rikardsen sier at slike studier er viktig for å vurdere hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke de ulike artene sett i sammenheng, også siden klimaendringene er spesielt merkbare i nettopp disse områdene.
– Det er derfor viktig at framtidige studier gjennomføres på tilsvarende måte hvor store datasett kombineres fra mange forskerteam, nettopp for bedre å kunne belyse viktigheten av å se sammenhengen mellom flere arter over store og viktige naturområder og hvordan dette forandrer seg over tid, sier Rikardsen.
Slik kan forskerne spore hval. Fra et helikopter skytes ei pil som fester seg i spekket på en grønlandshval. I pila er det festet en radiosender som sender informasjon om hvor hvalen befinner seg. Signalene fanges opp av satellitter.(Foto: Nick Cobbing)
Rinsel er viktig for isbjørn
Alt henger sammen med alt. Studien som er publisert, beskriver en rekke trusler mot livet i arktiske havområder.
Annonse
Klimaendringene er mest merkbare i Arktis. Målinger viser at det ikke er noen andre områder på jorda der økninga i temperatur er større.
Varmere hav og vinder gjør at det blir stadig mindre havis. For en rekke av artene som omtales i studien er dette katastrofalt. Eksempelvis er ringselen helt avhengig av havis. Det er der den føder og aler opp sitt avkom.
Forsvinner denne arten, får isbjørnen problemer med å finne mat. Ringselene er den viktigste byttedyrarten for isbjørnen, og kanskje var det den som opprinnelig fikk de første brunbjørnene til å ta havisen i bruk, og som gjorde at isbjørnen oppsto som art.
– Uten ringsel, og i alle fall uten sjøis, går isbjørnen er usikker framtid i møte. Samtidig er isbjørnen i vår del av Arktis også avhengig av land. Dette fordi den trenger snøhuler hvor den føder unger på vinteren. Dette gjør at Svalbard med sine gode hiområder er en hotspot for arten, samtidig som den finner det meste av maten sin langs iskanten, forteller isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt.
Ringsel med sender limt på pelsen. Den registrerer dykkedata, måler saltholdighet og temperatur og hvor selen befinner seg. Data blir overført via satellitter til forskerne. Senderen faller av i forbindelse med selens årlige hårfelling.(Foto: Kit Kovacs / Norsk Polarinstitutt)
Menneskelig påvirkning
Menneskelig industriell virksomhet, som skipsfart, olje- og gassutvinning, leting og utvinning av mineraler på havbunnen, turisme og fiskeri er de andre store truslene for marine pattedyr i Arktis.
– På Svalbard er høye nivåer av en del menneskeskapte miljøgifter hos flere av pattedyrartene vi finner i området, en mulig trussel. Disse når Arktis gjennom havstrømmer og luftstrømmer, særlig fra industrielle områder i Europa, sier Jon Aars.
Studien er utført av en gruppe internasjonale forskere og er finansiert av Norges forskningsråd, Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, Norsk-russisk havmiljøsamarbeid, Bureau of Mineral and Petroleum (Nuuk, Grønland), det danske miljødepartementet og institutt for naturressurser i Grønland.
