Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

– Vi ser flere økonomisk viktige arter rundt de naturlige gass-innsigene, særlig langs kontinentalsokkelen og skråkanten rundt Barentshavet, sier Emmelie Åström.
– Vi ser flere økonomisk viktige arter rundt de naturlige gass-innsigene, særlig langs kontinentalsokkelen og skråkanten rundt Barentshavet, sier Emmelie Åström.

Ukjent undervannsparadis rundt gassutslipp i Arktis

I Arktis siver metangass ut fra havbunnen. Her dannes det undervannsrev der dyr og fisk kan finne mat og gjemme seg for fiender.

Publisert

Naturlige utslippsteder av metangass i Arktis har til nå vært ganske ukjente, men de er antakelig er mye mer utbredt enn man tidligere har trodd.

– Vanligvis er store deler av havet en flat leirbunn uten mye variasjon. Men ved slike naturlige gassutslipp dannes ofte karbonatsteiner som minner om korallrev. Der finnes mange ulike dyr, gjemmesteder og mat, forteller postdoktor ved UiT Emmelie Åström.

Nå har forskere ved UiT Norges arktiske universitet, sammen med kolleger ved Akvaplan-niva og Nord Universitet, funnet ut at disse økosystemene er svært viktige biologiske «hotspots».

Sårbare områder

Karbonatsteinene også er viktige for dyr som trenger en hard bunn for å feste seg på, ifølge Åström.

Eksempler på slike dyr er koralldyr, svamper og hardbunns-anemoner. Dette er arter som vokser sakte og er særlig følsomme for forstyrrelse av havbunnen, som for eksempel kan skje ved bunntråling.

Emmelie Åström, postdoktor ved Institutt for arktisk og marin biologi, UiT.
Emmelie Åström, postdoktor ved Institutt for arktisk og marin biologi, UiT.

– Ved disse naturlige utslippsstedene, som også kalles oppkommer, kan mikroorganismer og dyr forme spesielle økosystemer. De bruker stoffene fra utslippene som kilde til energi, sier Åström.

Hun forklarer at prosessen kalles kjemosyntese. På samme måte som ved fotosyntese, der solenergi omdannes via planter og planteplankton, bruker bakteriene kjemiske stoffer som energikilde.

– Miljødirektoratet har nå også klassifisert disse gass-utslippene som «særlig verdifulle og sårbare områder». Det viser statusen som disse relativt ukjente økosystemene nå har fått, sier Åström.

På grunn av interessen fra petroleumsindustrien har forskere tidligere studert kjemi og geofysikk i disse områdene, men biologien har vært mindre undersøkt.

Sortering av bunndyr i laboratoriet på FF «Kronprins Haakon».
Sortering av bunndyr i laboratoriet på FF «Kronprins Haakon».

Lager energi av gass

De kjemiske stoffene som siver ut av havbunnen gjør at spesielt tilpassede dyr kan leve der.

– Arktiske oppkommer av gass karakteriseres særlig av en spesiell type børstemark, som er avhengig av kjemosyntese, forteller Åström.

Hun forklarer at børstemarken (Oligobrachia) ikke kan spise selv. Den har hverken munn, mage eller tarmsystem. I stedet får den maten sin fra bakterier inne i kroppen. Disse markene kan danne store tepper på havbunnen rundt gass-utslippene når det er flere tusen børstemarker på samme plass.

Bakteriene danner energi, altså mat, av de naturlige gassutslippene. Dette skjer gjennom kjemosyntese.

– Børstemarkene livnærer seg på den energien bakteriene lager, sier Åström.

Børstemarken «Oligobrachia» fra gassoppkommer i Barentshavet. Det kan være opptil 35 000 av dem per kvadratmeter og det lager store tepper på havbunnen.
Børstemarken «Oligobrachia» fra gassoppkommer i Barentshavet. Det kan være opptil 35 000 av dem per kvadratmeter og det lager store tepper på havbunnen.

Mange dyr på samme plass

– Vi ser flere økonomisk viktige arter rundt de naturlige gass-innsigene, særlig langs kontinentalsokkelen og skråkanten rundt Barentshavet, sier marinbiologen.

Hun forteller at det er vanlig å finne både torsk, sei, steinbit og uer svømmende rundt karbonatsteinene. Flyndrer og nordhavsreker ligger på bunnen ved tepper av børstemarker eller bakterier.

– På grunn av ekstra mat og en variert havbunn liker flere dyr å oppholde seg ved innsigene. Derfor finner vi et stort artsmangfold der, forklarer Åström.

Hun sier at de arktiske innsigene skiller seg fra gass-innsig i sørlige breddegrader og andre deler av verden.

– I Middelhavet eller Mexicogolften finner vi for eksempel store børstemarker og muslinger. I Arktis oppholder det seg i stedet en miks av vanlige dyr og arter, sier Åström.

Havbunn med sjøstjerner, anemoner og andre organismer.
Havbunn med sjøstjerner, anemoner og andre organismer.

Kan påvirke klimaet

Mange gass-innsig gir utslipp av metan, som er en kraftig klimagass som bidrar oppvarmingen av kloden.

– Slike metangassutslipp er viktige å kartlegge, sier Åström.

Hun forteller at i Arktis var kalde gass-innsig lenge kun kjent fra et fåtall steder.

– I dag vet vi at det finnes mange kalde oppkommer av gass rundt om i Arktis, både nær norskekysten, rundt Svalbard, i Barentshavet, Sibir og Alaska. Det er først nå vi begynner å få en oversikt over hvilken påvirkning disse har på dyrelivet og økosystemet, sier hun.

Ifølge Åström har disse ukjente oppkommene antakelig stor betydning for dyrelivet enkelte steder. De har også viktige økologiske funksjoner.

Emmelie Åström foran forskningsskipet FF «Kronprins Haakon» i polisen.
Emmelie Åström foran forskningsskipet FF «Kronprins Haakon» i polisen.

Referanse:

Emmelie Astrom mfl: Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology, Frontiers in Marine Science, 2020. DOI: 10.3389/fmars.2020.00244