Mastergradsstudenten har undersøkt flere enn hundre klasserom for teoriundervisning, fordelt på syv nybygde videregående skoler i seks fylker. (Foto: Nina Huynh)

Elever på yrkesfag får dårligst klasserom

Store forskjeller mellom undervisningslokalene til elever på yrkesfag og studiespesialisering. 

– Jeg antok at vi ville finne en forskjell, men jeg ble overrasket over at den er så stor, sier Nina Huynh.

Hun har undersøkt flere enn hundre klasserom for teoriundervisning, fordelt på syv nybygde videregående skoler i seks fylker. Alle disse skolene har både yrkesfagelever og elever på studiespesialisering, det som tidligere ble kalt allmennfag.

Nina Huynh har vært student på byggfag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Studien sin gjorde hun sammen med arkitekt og førstemanuensis ved NMBU Leif. D Houck.

Ble provosert over funn

Nina Huynh har skrevet mastergrad om klasserom på videregående skoler. (Foto: Privat)

– For å være ærlig, ble jeg faktisk provosert over det vi fant, sier Huynh til forskning.no.

I mastergraden sin ser Huynh på utformingen av rommen for teoriundervisning i skolebyggene:

Hvordan er formen på rommene? Kommer det dagslys inn? Kan elevene se ut?

Tidligere forskning har vist at det er en direkte sammenheng mellom dette og elevers prestasjonsutvikling, påpeker Huynh og Houck.

Enkelt forklart fant studenten betydelige kvalitetsforskjeller mellom klasserom som brukes av yrkesfag-elever og studiespesialiserende elver.

Yrkesfag-elevene stiller klart dårligst.

Hele dager uten dagslys

Mens elevene på studiespesialiserende fag i all hovedsak har sin undervisning i rom hvor det er brukbart med dagslys og utsyn, så må elevene i flere klasser på yrkesfag tilbringe hele dager, gjerne hele uken gjennom, i rom uten direkte utsyn eller tilstrekkelig dagslys.

Nina Huynh fant at mens arealene til studieforberedende fag ofte ligger i de øvre etasjer på skolen med fin utsikt og rikelig med dagslys, så er ofte arealene til yrkesfagelevene plassert på bakkenivå, gjerne delvis under bakken. Bildene er fra nybygde skoler. (Foto: Nina Huynh)

Aller dårligst ut i undersøkelsen kom elever på utdanningsprogrammene Service og samferdsel, Design og håndverk, Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell.

Er dette et resultat av holdninger hos dem som bestiller og prosjekterer disse byggene? spør Nina Huyhn.

Hun vil ikke se bort fra at det store frafallet fra yrkesfaglig studieretning delvis kan ha å gjøre med de dårligere lokalene som tilbys disse elevene.

Bygges som firkantede klosser

Stadig flere skoler bygges nå som firkantede klosser. Klasserommene blir dermed lange og smale, med vinduer på kortveggen. Slik får elevene stadig mindre dagslys. (Foto: Nina Huynh)

Mange nye skoler bygges i dag som firkantede kompaktskoler.

Slik blir byggene mer energieffektive, avstandene blir mindre, bygningen får et redusert fotavtrykk i terrenget – og skolebyggene blir billigere.

Men dette går ofte på bekostning av dagslys. Det blir også mindre utsyn for brukere av skolen.

Arbeidstilsynet har uttrykt bekymring over at dagslyset ser ut til å tape i norske klasserom. Dagslyset styrer døgnrytmen og hormonbalansen vår. Hvis ikke elevene får nok av det, blir de trøtte og slappe. Skolen får et dårlig læringsmiljø, sa overlege Jan Vilhelm Bjerke i et intervju med NRK.

Sviktende hormonregulering

Jonny Nersveen, forsker ved Høgskolen på Gjøvik, ser et paradoks i at nye skoler bygges slik at elevene får stadig mindre dagslys inn til seg.

– Arkitekter er jo veldig glade i både glass og dagslys. Men det er myndighetenes fokus på energisparing og det jeg kaller baseskole-tankegang, som gjør at avstanden fra vinduene og innover i klasserommene nå ofte blir lang.

Lys tapes veldig fort når det går innover i et rom, minner Nersveen om. Kun fem meter inne i et rom er det lite igjen av dagslyset fra vinduene. Dette gjør at den hormonregulerende effekten av dagslyset fort blir mindre i et klasserom.

Nersveen peker spesielt på hormonet melatonin, som spiller en viktig rolle for å regulere forholdet mellom søvn og våken tilstand. Får ungdommer lite dagslys i løpet av mange skoledager, er det sannsynlig at det påvirker melatoninnivået deres. Spesielt i den mørke årstiden. 

– Det vanlige taklyset i et klasserom har ingen effekt på reguleringen av melatoninnivået.

10 meter vindu per klasserom

Leif D. Houck, forskeren ved NMBU i Ås som har veiledet mastergradsstudenten Nina Huynh, foreslår at fylker og kommuner ved bygging av nye skolebygg bør sikre at det blir rundt 10 løpemeter vindusfasade per klasserom.

I dag er det vanlig å presse dette ned i 6 meter, ifølge Houck.

I den norske «Sundhetsloven» som ble vedtatt i 1860 var det et krav at skoleelever fikk tilstrekkelig med dagslys. Reglene for forholdet mellom vindu/areal krevde på 1800-tallet mer enn dobbelt så mye vinduer som regelverket gjør i dag. Skoler ble derfor bygd med store vinduer på alle sider. Her Hartvig Nissen videregående skole i Oslo fotografert i 1972. Skolen ble bygd i 1899. (Foto: John Myhre/Aftenposten)

Houck oppfordrer i en artikkel hos Utdanningsforskning.no til at lærerne bør kommer på banen når nye skoler bygges.

Lærerne er jo den yrkesgruppen som faktisk skal benytte klasserommene sammen med elevene. 

Les mer:

«Rom for ulikhet», artikkel av Leif D. Houck og Nina Huyhn i tidsskriftet Arkitektur N

 «Ikke glem dagslys og utsyn!», artikkel av Jan Vilhelm Bakke, førsteamanuensis og overlege i Arbeidstilsynet hos nettstedet til Arbeidstilsynet

Powered by Labrador CMS