Kulturhus for folket

Noen kulturhus sliter med å fylle salene. Å bygge kulturhus krever kjennskap alle typer kulturliv på stedet. Man kan ikke forvente at kulturhus skaper kultur, mener byutviklingsforsker.

Publisert
"Larvik kulturhus Bølgen er et av kulturhusene som har gått økonomisk i minus, ifølge NRK. (Foto Christoffer Glosli/flickr. Se lisens)"
"Larvik kulturhus Bølgen er et av kulturhusene som har gått økonomisk i minus, ifølge NRK. (Foto Christoffer Glosli/flickr. Se lisens)"

- Det virker som det ikke er samsvar mellom befolkningens behov og det bygget som skal settes opp, sa kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes i Kulturnytt denne uka.

Hennes kommentar var et ledd i et forsøk på å forklare hvorfor en del kulturhus i Norge ikke lykkes med å trekke nok folk, og går i økonomisk underskudd.

Blant andre strever kulturhus i Asker, Tromsø og Larvik med dette, til tross for at det er lang tradisjon for, og mye erfaring med, å opprette slike samlingshus i Norge.

Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslom, Per Gunnar Røe, er enig i analysen til Moxnes. Han mener samtidig at det ikke finnes noe fasitsvar på hvordan kulturhus skal bygges.

- Bruk kulturlivet som er der

Røe mener det vil være lurt av kommuner som skal bygge slike hus, å gjennomføre et prosjekt der de gjør en ordentlig undersøkelse av hva som finnes på stedet av kulturliv i alle størrelser og fasonger, for å skape et sted som flest mulig miljøer kan bruke.

- Det er ikke bare fasadene som må planlegges, men også organiseringen av, og innholdet i et slikt hus. Dessuten må man åpne for det uventede; som at andre grupper enn de man hadde tenkt på, kommer til å bruke huset, sier han.

Man kan ikke forvente at et kulturhus i seg selv vil skape kultur, mener han.

- Noen arkitekter har en tendens til å tenke i liknende baner - at bare man bygger fine plasser og hus, så blir folk lykkelige. Sånn er det ikke nødvendigvis, sier Røe.

- Unngå for stort signalbyggfokus

Nye kulturhus som bygges, er ofte store og vakre, arkitekttegnede perler, som Bølgen i Larvik.

Røe mener at det å bygge kulturhus i moderne arkitektur er viktig, fordi det kan gi huset smarte løsninger, og et kvalitetsstempel.

- Men et for sterkt fokus på at et kulturhus skal være et arkitektonisk signalbygg, og å bygge det for stort og ensidig, kan være feller å gå i.

- Det vil kunne dreie oppmerksomheten bort fra hva et slikt hus skal romme eller bidra til, sier Røe.

Strategisk plassering

Selv om noen kulturhus i Norge strever med økonomien, lykkes også mange. Best blir resultatet dersom man klarer å lage et flerbrukshus, som mange er innom ofte, tror han.

- Det som er positivt er hvis man får til samlende synergieffekter mellom flere grupper av brukere, for eksempel ved å samle bibliotek, kino, teater og kafé i ett hus, sier Røe.

For at folk skal besøke kulturhuset, bør det dessuten være plassert på et sted hvor det er naturlig at folk besøker det mer enn et par ganger i måneden, ifølge ham.

Per Gunnar Røe (Foto: Universitetet i Oslo)
Per Gunnar Røe (Foto: Universitetet i Oslo)

- Det bør ligge i nærheten av butikker og aktivitetstilbud, der folk ferdes fra før, slik at de sveiper innom, for eksempel ved at de skal låne en bok eller dvd på biblioteket, sier Røe.

Sosiokulturell stedsanalyse

Røe har selv forsket på metoder for hvordan man kan forstå et sted, før man starter opp prosjekter med stedsutvikling og utbygging.

Han har blant annet fulgt utviklingen av tettstedet Sandvika utenfor Oslo, som begynte et oppgraderingsprosjekt rundt år 2000.

Her arbeidet Røe og kollegaene med å supplere byggeplanleggingen med det de kaller sosiokulturelle stedsanalyser.

Før man gjennomfører slike større byggeprosjekter, har det vært vanlig å gjøre stedsanalyser som fokuserer på arkitektur, byggeskikk og landskap i området. Disse skal legges til grunn for visjoner, planer og utbygging.

Å finne identitet i stedets fortellinger

- Det kan bli et misforhold mellom resultatet, og forholdet beboere og brukere har til stedet, hvis undersøkelsene på forhånd ikke er gode nok, mener Røe.

Som eksempler på hva en sosiokulturell analyse kan være basert på, nevner han blant annet intervjuer med de ulike aktørene i området.

Organisasjoner, foreninger og beboergruppers innspill kan være interessante, i tillegg til avisartikler, litteratur og film som representerer stedet.

- I forbindelse med et bygging av et kulturhus, bør det i hvert fall gjøres analyser som avdekker de sosiale, kulturelle og funksjonelle sidene ved et slikt bygg, og en slik institusjon, samt de ringvirkninger den får for stedet, både symbolsk og i praksis, sier han til forskning.no.