Kompakte skolebygg vinner fram på bekostning av den mer tradisjonelle typen skolebygg.

Dette har forsker og arkitekt Leif Daniel Houck funnet ut av etter en gjennomgang av hva slags type skolebygg som vinner fram i arkitektkonkurranser.

Houck forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

- Kompaktskolen karakteriseres ved en dyp planløsning, det vil si en romorganisering med en indre kjerne av rom som reduserer fasadeflaten og dermed også prosenten dagslys og utsyn, forklarer Houck.

Eksempelvis vil et klasserom i et tradisjonelt skolebygg være utformet som et rektangel med dagslys fra vinduer på langsiden, mens et klasserom av den kompakte typen er dypere med innslipp av dagslys kun på kortsiden.

Kompaktskolen innebærer også at grupperom og fellesarealer får tilført naturlig dagslys via sjakter i taket, noe som gjør at man får mindre dagslys i rommene generelt sett.

Dette gir også total mange på utsyn.

Hvorfor kompaktskolen?

Houcks undersøkelse bygger på en gjennomgang av 10 arkitektkonkurranser med 44 konkurranseforslag fra 2009 til 2010 som er tegnet av 28 ulike arkitektkontorer.

- Undersøkelsen viste at av alle innleverte konkurranseforslag var 70 prosent kompaktskoler, og samtlige vinnerprosjekter var kompaktskoler, sier forskeren.

Skiftet i typen skolebygg er et resultat av flere faktorer. Teknisk forskrift (TEK 10) legger rammene for krav til mengde dagslys.

I Norge er det i dag et krav om to prosent dagslysfaktor midt i rommet, mens for eksempel i England er det anbefalt et gjennomsnitt på fire til fem prosent dagslysfaktor.

- Energieffektiviseringen som vektlegges i TEK 10 bidra til en mer kompakt bygningsstruktur som krever mindre areal og færre vinduer, sier Houck.

Kompakte bygningsløsninger er rimeligere og bruker mindre energi.

Juryene avgjør arkitektkonkurransene

- Juryene ved denne typen konkurranser er vanligvis sammensatt av arkitekter, landskapsarkitekter, pedagoger, driftspersonale og politikere, forklarer Houck som selv har erfaring som medlem i denne typen juryer.

Han stiller spørsmål ved hva pedagogenes anbefalinger er, og på hvilket grunnlag de har tatt sine beslutninger i prosessen med kåring av skolebyggvinnerne.

Han reagerer på at aspekter knyttet til dagslys ikke i større grad kommenteres i jurysammenheng.

Houck legger til at med så stor andel vinnerforslag med kompaktløsninger, vil arkitektkontorene sende inn flere konkurranseforslag av denne typen fordi det gir større sjans til å vinne.

Eksperimentering med elevers helse og trivsel

UMB-forskeren forklarer at det finnes bred forskning som sier at dagslys er viktig for elevers helse og trivsel.

I tillegg til redusert dagslys i klasserom, må elever med spesielle utfordringer og som blir tatt ut av undervisningen, sitte i grupperom uten dagslys.

Vinnerskoler bygger nemlig langt færre grupperom med daglys i forhold til taperskoler. Mange elever og lærere som oppholder seg på kompaktskoler, melder fra at de savner mer kontakt med omgivelsene, været og naturen, og at de blir fort slitne.

- Dagens konkurranserammer for utvikling av nye skolebygg der det kun stilles et minimumskrav til dagslys basert på et utilstrekkelig grunnlag for hva mangel på dagslys innebærer, kan bli et eksperiment med elevenes og lærernes helse og trivsel, mener Houck.

Referanse:

Houck, Leif Daniel (2013): Skolelys i mørke skoler? Dagslysets kår i skolekonkurranser. Arkitektur N nr. 2/13.