I dag bruker vi dyre vesker og klokker for å vise at vi er høyt på strå. For litt over 1000 år siden drev våre forfedre med det samme – dog med andre gjenstander.

Hanne Lovise Aannestad ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo er i ferd med å ta sin doktorgrad på utenlandske gjenstander som er funnet i norske vikinggraver fra 800- og starten av 900-tallet.

I den perioden var det nemlig trendy å gjøre om hverdagslige ting fra fjerne steder til smykker her i nord.

– Se for eksempel på denne spennen, sier Aannestad mens hun viser frem en litt slitt gullmedaljong fra 800-tallets Østfold.

– Den viser to dyr, og på baksiden er det rester etter to fester. Jeg tror det er et seletøysbeslag, at det har sittet på seletøy til en hest. Det ene festet er nesten nedslitt, og så ser du det som jeg tolker som et sekundært feste, som ble satt på da dette ble omarbeidet til et smykke.

Det som en gang pyntet hestens bringe, havnet til slutt på en vikingkvinnes bryst.

– Jeg mener det ble gjort helt bevisst. Det var viktig for folk på den tiden å signalisere at de var en del av et samfunnssjikt som hadde tilgang til ting fra utlandet. Det ga status, sier Aannestad.

Ny rikdom ga synlige statusmarkører

800-tallet var tiden da vikingtoktene virkelig var i ferd med å ta av. Rikdommer strømmet til Skandinavia fra de britiske øyer, kontinentet og Østersjøen.

Det å være med på handels- og plyndringstokter ga status i et krigersamfunn, som Norge var på den tiden. Det samme kom fra handelsforbindelser med områdene, enten direkte eller indirekte, via handelssteder som Skiringssalskaupangen ved Larvik.

• Les også: Norske vikinger dyrket hamp

Status, den gang som nå, er intet verdt om ingen ser den.

Smykkene som Aannestad har sett på, ser helt annerledes enn de tradisjonelle norrøne smykkene, som er dominert av nordiske dyremønstre og spenner som er formet som skåler.

– Dette er helt unike ting, som for eksempel denne, sier Aannestad:

– Denne er veldig annerledes enn de nordiske smykkene. Man kan jo ikke komme inn i hodene til folk, men jeg er helt sikker på at folk så forskjell på nordiske og utenlandske smykker på den tiden, forteller hun.

Jappete vikinger?

Det finnes flere typer utenlandske gjenstander i norske graver. Noen er forseggjorte og kostbare i seg selv, mens andre virker mer hverdagslige. For Aannestad forteller de forskjellige gjenstandene om et samfunn i omveltning:

– Vi finner virkelig fine ting i elitegraver, men det er også utenlandske gjenstander i gravene til folk fra andre sjikt av samfunnet, som for eksempel den store spenna, sier hun.

– Jeg ser for meg at det viser en aspirerende klasse, en klasse som flasha litt rikdom og at de hadde mulighet til å skaffe seg slikt.

– Rett og slett datidens japper?

– Ja, det kan du si, ler Aannestad.

– En svensk arkeolog kaller vikingtidens handelsbønder for skrytebønder. Det gamle aristokratiet hadde en tradisjonell maktbasis knyttet til jordbruk og eiendom, men på et tidspunkt får du altså en klasse av litt nyrike folk som plutselig drar rundt og plyndrer og handler.

– Jeg tror en del av disse gjenstandene viser at vikingtoktene la grunnlaget for en større sosial mobilitet her til lands, sier forskeren.

Kristne ting, men ikke kristne folk

Aannestad studerer gjenstander fra graver på Østlandet. Særlig på kaupangen ved Larvik, den hittil eneste påviste byen fra den tiden med en helårsbefolkning som ikke levde av jordbruk, er det bokstavelig talt haugevis med gravhauger.

Mange av gjenstandene er kristne, sannsynligvis hentet fra britiske klostre som vikingene ikke så seg for fine til å plyndre. Det store beslaget Aannestad viser frem var opprinnelig et keltisk kors som trolig var en del av en større alterdekorasjon i et kloster eller en kirke.

• Les også: Mystisk rytter fra vikingtiden

Her i det hedenske nord ble kors og relikvier sannsynligvis ikke brukt på samme måte som i England eller Irland.

– Vi finner både alterbeslag, relikvieskrin og hellige bøker, men de ligger i hedenske graver. Jeg tviler på at det de ble oppfattet som kristne gjenstander. De var heller flotte og skilte seg ut fra de smykkene folk hadde fra før, sier Aannestad.

Debatten om noen smykker kan stamme fra tidlige kristne graver, pågår likevel i forskningsmiljøene.

– Vi har blant annet et sølvkors fra en kvinnegrav som noen mener peker mot at vedkommende som hadde det var kristen. Men det er ikke så enkelt å se det ut ifra én enkelt gjenstand, påpeker Aannestad.

– Mye av det materialet som dukker opp i dag finner vi med metalldetektorer, og uten gravkonteksten kan det være vanskelig å si for sikkert hva folk la i disse tingene.

Mektigere kvinner enn hittil antatt?

Foreløpig har Aannestad konsentrert seg om smykker i sin analyse. Dermed har hun naturlig nok også sett mest på kvinnegraver. Menn fikk heller med seg utenlandske sverd, spyd, beltespenner og den slags i grava.

Det er flere menn enn kvinner som er gravlagt med utenlandsk gjenstander. Likevel er det såpass mange kvinner med utenlandsk rikdom at Aannestad lurer på om samfunnet kan ha vært mindre tradisjonelt enn vi har trodd.

– Det er mye vi ikke vet om kvinnerollen, særlig fordi de skriftlige kildene vi har er fra 1200-tallet. Da er vi allerede godt inne i en kristen mental tradisjon. Kildene fremstiller sagatidens kvinner som ganske stereotype – mektige, slu og listige damer som egger mannen til kamp, forteller arkeologen.

– Jeg tror at dette materialet, peker mot at kvinnene kunne ha mer varierte roller enn som så. Det er blant annet mange rike kvinnegraver på handelsstedet Kaupang.

• Les også: Mektige vikingkvinner

Aannestad forteller at vekter og vektlodd er ganske vanlige gjenstander i kvinnegraver fra samme periode. Det tyder på at de kunne være direkte involvert i handel.

Kan de rike kvinnegravene fortelle en lignende historie?

– Det er et spennende felt, og en av de tingene jeg har lyst til å undersøke videre, sier Aannestad.

Mental arkeologi

Aannestad er omtrent halvveis i doktorgradsarbeidet. Ennå gjenstår det å sammenligne gjenstandene med skriftlige kilder, for å se hvordan de utfyller hverandre.

Det betyr at analysen også kan endre seg.

Hypotesen om at utenlandske hverdagsgjenstander ble til statussymboler, er hun imidlertid ganske sikker på.

– Dette er en form for mental arkeologi – jeg vil se på hva tingene har betydd for folk. Det ligger jo et element av spekulasjon i det, man kan aldri være helt sikker på hvordan folk har tenkt, sier hun.

– Men når man ser et mønster gjenta seg over så store områder, at det oppstår kjapt og varer 100 til 150 år, da er det ganske godt belegg for at det ligger en felles forståelse bak det.

Doktorgraden til Aannestad skal etter planen være ferdig mot slutten av 2014.