Hver by har sin festival. Enten det er en jazzfestival som fyller torg og åpne plasser eller et marked på den lokale fotballbanen med tørrfisk som hovedattraksjon. Det er festivaler overalt.

En festival åpner muligheter for å bruke og oppleve byens rom på en ny måte, for både gjester, kommunen og planleggere. Det mener Anne Marie Berg, som er geograf og byplanlegger.

Som del av sin doktorgradsstudie har hun analysert fem gratisfestivaler i forskjellige byer gjennom seks år og intervjuet 150 deltakere og arrangører.

Konklusjonen er at festivaler fungerer som et laboratorium for byen; de kan brukes til å utvikle og gjøre byrommene bedre.

Festivalen tester byens rammer

Når en festival beleirer en by – med kultur, samvær og vigør – blir byen og byplanleggingen utfordret, for eksempel når festivalene tenker stort og flytter grensen for hva man kan og får lov til i byen. Det kan kommunene dra en masse fruktbare erfaringer fra, mener Berg.

– For meg er det et spørsmål om å utfordre byplanleggingen, og hvilken betydning opplevelsesøkonomien har når den fungerer i praksis. Festivaler kan brukes til å teste byens rammer, sier Berg.

Hun bruker festivalen Kulturhavn, som er konsentrert om aktiviteter i og omkring havna i København, som et godt eksempel:

– Mange har tillit til arrangørene, kanskje fordi Kulturhavn er et kommunalt prosjekt. Derfor får de lov å bryte med det man kjenner i byen. Under den første Kulturhavn kunne man hoppe i trampoline ut i havnen. Det er en medvirkende årsak til at det nå er havnebad i København, sier hun.

Det var også Kulturhavn som først fikk lov til å arrangere sykkelløp i København, i forbindelse med en minitriatlon. Det overbeviste kommunen om at København kunne romme sykkelløp.

Hverdagslivet i nye rammer

Anne Marie Berg er fascinert av nettopp gratisfestivaler, fordi folk som bruker byen i hverdagslivet plutselig opplever byen på en annen måte.

– Mange av dem jeg har intervjuet, sier de ikke er så opptatt av hva som skjer, bare de kan være sammen med venner og familie. For dem er en festival eller kulturell begivenhet en mulighet til å møtes utenfor hjemmet, sier Berg.

De som bor i området der festivalen avholdes, er en interessant gruppe fordi de får andre perspektiver på hverdagslivet og bruker og opplever byrommet på en annen måte.

Lærer for lite

Anne Marie Berg mener kommunene bør bli flinkere til å ta erfaringer fra festivalene med seg inn i byplanleggingen. Det kan forbedre byrommet, mener hun.

For eksempel stilte arrangøreren en 50 meter lang rød sofa på Store Torv i Aarhus under Aarhus Festuge.

– Det satte fingeren på at torget ikke hadde sitteplasser. Det gjorde både publikum og kommunen klar over at det er mange andre muligheter i byen. Nå er det satt opp benker slik at man kan sette seg ned og bruke rommet, sier Berg.

Men det er for få kommuner som gjør slike ting, særlig på grunn av manglende evalueringer.

– Det er helt avgjørende at det er en dialog mellom arrangør og kommune etter festivalen. Kommunen må lære at de kan gjøre seg gode erfaringer av arbeidet med en festival. De erfaringene kan de bruke i byplanleggingen, sier hun.

Gir eierskap

Begivenheter hvor byen, stedet, beboerne og byens historie er omdreiningspunkt, bidrar til å skape kjennskap og eierskap. Det kan ha betydning for den framtidige kulturutviklingen – eller noe så banalt som å ha lyst til å melde til seg skolestyrer eller la være å kaste søppel på gaten, forklarer Berg.

– Jeg synes det er vesentlig at man bruker festivalene aktivt i byplanleggingen, sier hun. 

– Festivaler gir byer og kommuner identitet. Det handler ikke bare om merkevarebygging, men hvordan folk forstår det stedet de bor. Det kan gjøre at folk føler seg mer hjemme, avslutter hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.