I høst startet et nytt samarbeid mellom tre nordiske universiteter opp.

UiT – Norges arktiske universitet, Malmö universitet og Roskilde universitetet i Roskilde tilbyr nå et masterprogram i nordisk byplanlegging som har trukket til seg en internasjonal studentgruppe.

– Vi vet at det stor internasjonal interesse for den nordiske modellen på dette feltet, som fokuserer på innovative tilnærminger til bærekraft, levedyktighet, mobilitet, smartbyer og velferd for å bare gi noen eksempler, sier UiTs Anniken Førde på universitetets egne nyhetssider.

Førde er førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse.

Denne uka publiserte BBC en artikkel med utdanningen som utgangspunkt.

– Planleggerne har prioritert «liveability», bærekraft, mobilitet og innbygger-medvirkning, skriver BBC.

– Idealer manifesterer seg i grønne parker, opplyste plasser og sterke kollektivnettverk og tilgjengelige tjenester for barn og eldre.

Men kommer utfordringene som byer i Norden har, fram?

Og bør nordisk byplanlegging nødvendigvis brukes som metode andre steder i verden? er to av spørsmålene i artikkelen på BBC.

Ikke så inkluderende?

En av kritikerne er den britiske arkitekten James Taylor Foster, som jobber som kurator på ArcDes, Swedish Centre for Architecture and Design i Stockholm.

– Byplanlegging bør handle om inkludering, og jeg er ikke sikker på hvor inkluderende regionen er i forhold til hvordan den ofte beskriver seg selv, sier han til BBC.

Arkitekt Jordan Valentin Lane, opprinnelig fra Australia, opplever byplanlegging som dominert av middelklassefolk, i sin jobb som arkitekt og bærekraftstrateg i Södertälje.

– Det gir et begrenset perspektiv, sier han til BBC.

James Taylor Foster peker på at det blir færre rimelige boliger i byen, som skaper et skille mellom innbyggergruppene, til hinder for integrering.

Ifølge SSB, ble det mellom 2005 og 2017 mindre tydelige etniske skiller på hvor folk i Oslo bodde. Mens folk med forskjellig inntekt bodde mer adskilt enn før i hovedstaden, skrev Aftenposten om i fjor.

• Les også: Ungdom blir jaget rundt i eget nabolag

Sverige-baserte Foster tror folk i Stockholms forsteder kan føle seg isolerte når offentlige tilbud og kultur ligger inne i byen, samtidig som månedskort på kollektivtransport er for dyrt for en del husstander.

Mobilitet bør bli fokus i årene framover, mener Foster.

– Vi må klare å tenke på en helhetlig måte som gir rom for engasjement og eksperimentering. For eksempel kunne offentlig transport i en by være helt gratis, sier han til BBC.

Er klar over faren ved å skjønnmale

Men har det nye nordiske masterprogrammet en plass i denne debatten?

David Pinder ved Roskilde Universitet sier til BBC at han er klar over farene ved å presentere et for feirende bilde av nordisk byplanlegging.

Det gjør ikke masterprogrammet heller, ifølge Anniken Førde ved UiT.

Hun ble overrasket over hvordan den nye utdanningen blir presentert av BBC.

Kritiske perspektiver er tungt inne i masterprogrammet, sier Førde til forskning.no.

– Selv har vi lurt på om vi var for kritiske. Vi har jo designet et kritisk byplanleggingsprogram som tar utfordringene på alvor.

En annen tilnærming eller ikke?

Den nye masterutdanningen tilbyr ikke noen radikalt ulik tilnærming til byplanlegging enn man har i andre land, ifølge Førde.

Men det er noe med den nordiske konteksten som setter preg på byplanleggingen, sier hun til forskning.no.

– Det har mye å gjøre med velferdsmodellen.

– De nordiske landene er kjent for en sterk velferdsstat, lite forskjeller og sterkt fokus på deltakelse i planlegging. Og mange har sett til nordiske land når det gjelder byplanlegging.

– Og da tenker vi at vi sitter på noen erfaringer, men det betyr jo ikke at vi ikke bygger utdannelsen på de samme kritiske planleggingsteoriene som andre steder.

Byutvikling = nordisk likhet?

Velferdstanken preget byplanleggingen mer før, ifølge professor i samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo, Per Gunnar Røe.

Han vil ikke uttale seg om den nye masterutdanningen, som han ikke kjenner godt nok til.

– Byplanleggingen i Norge og Norden var inspirert av ideene bak oppbyggingen av velferdsstaten, og boligbyggingen var et viktig element. Men denne politikken er bygget ned og myndighetene skiftet kurs på 1980-tallet i retning av en mer markedsorientert byutvikling.

– En viktig beslutning var at private utbyggere kunne fremme egne reguleringsplaner, sier han.

Vi har relativt lite sosiale forskjeller i Norden. Men dagens utvikling av nordiske byer er ikke nødvendigvis årsaken.

– Men det er nok velferdsordningene våre, som for eksempel skattepolitikk og sykepengeordning som virker utjevnende, Når det gjelder byutvikling og boligpolitikk i Norge, er saken en annen, mener Per Gunnar Røe.

– Jeg forstår godt at de Sverige-baserte arkitektene i artikkelen har fanget opp av velferdsmodellen vår ikke gjennomsyrer byplanleggingen i Norden, slik den er i dag.

– Men det må føyes til at det er variasjoner både mellom byer og mellom de nordiske landene, for eksempel når det gjelder boligpolitikk, sier han.

Likhetsidealer ligger i planleggingen

– Byutviklingen vi ser, bidrar ikke alltid til sosial utjevning, men jeg tror likhetsidealet i stor grad ligger inne i planleggingen, sier Anniken Førde.

– Men byplanlegging foregår jo i et spenningsfelt, kommersielle krefter spiller inn, og velferdsmodellen er under press i de nordiske landene som andre steder i verden.

Arkitekt Jordan Valentin tror det nye masterprogrammet kan spille positivt inn ved å skape mangfold i bransjen.

I Norden kan vi lære av å ansette folk med internasjonal bakgrunn, som har med seg andre erfaringer og kan se andre løsninger, mener han. Overfor BBC roser han samtidig Norden for velferdsordningene, diskusjonene og for forskning med kritiske perspektiver.

En av studentene i den nye masteren, danske Camilla Boye Mikkelsen, sier til BBC at en viktig lærdom fra utdanningen hittil er at nordisk byplanlegging kanskje ikke bør kopieres direkte til byer andre steder i verden.

London passer kanskje ikke som sykkelby, selv om København gjør det, mener hun.

– Hvis du skal inspireres av det nordiske perspektivet på byplanlegging, er det viktigste at du ikke kopierer det direkte over på din by, men isteden tenker: Hvordan kan jeg tilpasse den nordiske modellen til vår by, hvordan den virker og til vår bys unike rytme?