Viktig å tenke rom

Rommet er av stor betydning for barnas mulighet og lyst til bevegelse, ro og avspenning i barnehagen, og personalet har en nøkkelfunksjon når det gjelder å definere rommet.

Det er først når personalet aktivt ser på og i fellesskap tar tak i rommet som en pedagogisk betydningsfull og dynamisk størrelse at det vil gi effekter.

Professor Thomas Moser ved Høgskolen i Vestfold har ledet forskningsprosjektet Lek, bevegelse og avspenning. Seks barnehager, tre i Norge og tre i Danmark utviklet i samarbeid med forskerne et system for pedagogisk romanalyse og kunne på grunnlag av denne analysen skaffe seg møblement og utstyr som ble sponset av Ikea. 

Romanalyseskjemaer, loggføring av personalet, observasjon og intervju ble brukt for å samle inn data.

- De tre norske barnehagene hadde litt forskjellige utgangspunkt, forteller professor Moser.

- I den ene ønsket man å gi ett av innerommene en spesiell kropps- og bevegelsesprofil, en annen barnehage hadde et stort fellesrom som ble opplevd som bråkete og lite meningsfylt, mens den tredje ville gjøre noe med det en ny styrer oppfattet som sløsing med rom, blant annet et stort styrerkontor.

Mindre slåssing

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I den ene barnehagen hadde man et stort rom som personalet ønsket å innrede til et rom med kropps- og bevegelsesprofil.

- Ideen var å skape et rom der man kunne drive med ulike aktiviteter samtidig, og der det skulle være mulig å endre rommets karakter og appell ved å flytte møbler og tekstiler ut og inn, forklarer Moser.

- Gjennom medvirkning i utforming av rommet skulle barna kunne sette sine spor på rommet.

Rommet med møbler og utstyr skulle inspirere barna til bevegelse og fysisk utfoldelse og gi dem mulighet for å teste ut og flytte grensene for hva de klarte (balansere, gynge, henge, slenge, klatre osv).

- Det viste seg at barna raskt ble fortrolige med den nye innredningen, og barna fikk, ifølge personalet, i mye større grad brukt kroppen også innendørs, noe som førte til en  nedgang i antall kroppslige konflikter som slåsskamper og fysisk mobbing.

Når personalet i denne barnehagen oppsummerer sitt arbeid med prosjektet, understreker de at de er blitt seg mye mer bevisst “å tenke og gjøre rom”. Stor oppmerksomhet på aktivitet har imidlertid også medført at man ble noe mindre opptatt av hvile- og avslappingsfunksjonen, som en følge  av den framtredende plassen bevegelsesrommet fikk.

- Et annet konkret aspekt ved prosjektet var at personalet i enda større grad er blitt seg bevisst at barnehagen ikke nødvendigvis skal være en kopi av hjemmet, og at organiseringen av rommet i større grad bør ta utgangspunkt i pedagogiske hensikter, sier Moser.

Da leser vi oss en bok

Barnehage nummer to hadde et stort fellesrom (over 50 kvadratmeter) som ble opplevd som bråkete, som ble «behersket» av de eldste barna og da først og fremst gutter. Prosjektet i denne barnehagen var å møblere det fleksibelt, slik at det kunne fungere både for aktivitet og bevegelse og for avspenning og ro.

Det ble montert ribbevegger, satt opp lave bokhyller som romdelere og lagt ut madrasser i den ene enden av rommet «bak hyllene».

- Personalet rapporterer at barna har utviklet en egen kultur for at “det er her vi hviler” – de slutter mer eller mindre av seg selv å herje med madrassene. Eller som et av barna formulerte det med tanke på dette området: “når vi er slitne av å leke, da drikker vi et glass vann, så hviler vi og leser oss en bok”, forteller Moser.

Personalet mener også at fellesskapet mellom barn fra ulike avdelinger er blitt styrket gjennom de endringene de har gjort i bruken av rommene. Storrommet er i stor grad blitt en felles arena som innbyr til lek og felles aktiviteter.

- Barnehagen nådde målene sine, og oppnådde mer lek og bevegelse, og mer hvile og avslapning, konkluderer professor Moser.

Mer lesning

Den tredje barnehagen har bare en avdeling, og ligger i en arbeidskirke der den kan disponere mye plass, inne og ute. Det konkrete prosjektet her var hvordan man bedre kunne bedre utnytte det som egentlig var et kontor for personalet og som  barna ikke hadde adgang til.

- Det ble satt inn en ny skrivebordløsning som konsentrerte kontorfunksjonene i den ene delen av rommet, forklarer Moser videre.

- I den andre delen satte man inn stoler og bord i barnehøyde, i tillegg til hyller og en sofa.

Barn som ville leke mer for seg selv eller i mindre grupper, vesentlig med bil- og konstruksjonslek, fikk anledning til det på kontoret.

- Barna hadde ingen problem med å forholde seg til at rommet bare delvis sto til deres disposisjon, og hadde full forståelse for at voksne av og til måtte bruke rommet uten barn til stede.

Både barn og ansatte opplevde at støyen i lokalene i utgangspunktet ga barna lite mulighet for å kunne finne ro og hvile. Også her viste seg madrasser og puter til å være  effektive. I tillegg kunne disse store materialene også fungere som byggeklosser i konstruksjonslek.

- Også i forbindelse med lesestund og samlingsstund ga matter og madrasser større muligheter for ro og konsentrasjon – og bidro indirekte til at det ble mer lesing i barnehagen, sier Moser.

Referanse:

Moser: “Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt - Konsekvenser av ny møblering og romorganiseringer for barns bevegelseslek og hvile”, i Krogstad, Hansen, Høyland & Moser (red.), Rom for barnehage – et flerfaglig perspektiv på barnehagens fysiske miljø, Fagbokforlaget 2012.

Powered by Labrador CMS