Da forskere puslet sammen runesteinsbiter funnet på et gravfelt på Ringerike, viste det seg at de var del av en mye større stein. Dette kommer fram i en ny studie publisert i tidsskriftet Antiquity.

Danske forskere er begeistret over de nye avsløringene om Holesteinen.

– Det er et veldig spennende funn, sier den danske runologen Michael Lerche Nielsen ved Københavns Universitet til nettavisen videnskab.dk.

– Fantastisk, sier en annen dansk forsker, Lisbeth M. Imer ved Nationalmuseet i København, til samme avis.

– En skattejakt

– Det er et veldig grundig arbeid de har gjort. Det er snakk om 200 fragmenter og tre-fire regulære innskrifter og en mengde rissinger som man nå vet at alle stammer fra samme stykke sandstein. Det er en skattejakt, sier Michael Lerche Nielsen.

Det var under en utgravning i 2021 at det dukket opp en runestein i en grav på Ringerike. Nyheten gikk verden rundt fordi det var den eldste kjente runesteinen som noen gang var funnet. 

I den nye studien daterer forskerne Holesteinen mer nøyaktig til å være fra mellom år 50 f. Kr. og år 275 etter. Den er dermed rundt 2.000 år gammel og fortsatt verdens eldste.

Dette har forskerne kommet fram til ved å bruke radiokarbondatering. Det er første gang dette er blitt brukt til å tidsbestemme en runestein. Det har vært mulig fordi den biten av steinen som har mest innriss, ble funnet i en grav med menneskerester og kull fra et likbål. Vanligvis må runesteiner dateres ut fra andre gjenstander som finnes i nærheten, slik som lanser, draktspenner eller tøyfibre, skriver videnskab.dk.

– Det er første gang det er gjort en naturvitenskapelig datering av en runestein, for normalt finner man ikke runesteiner sammen med gravrester, sier runeekspert Lisbeth M. Imer til videnskab.dk.

Steinen ble gjenbrukt

Det ser ikke ut til at alle runene på Holesteinen ble inngravert samtidig, ifølge forskerne bak studien. Noen av runene er nemlig skrevet på en bruddflate, altså etter at steinen var delt opp.

Imer sier det er merkelig at den inngraverte runesteinen er blitt slått i stykker og så skrevet på igjen, for deretter å bli gravd ned på forskjellige steder.

– På klassiske runesteiner er det foretatt én handling. Her er steinen gjenbrukt, sier hun, uten at verken hun eller forskerne bak oppdagelsen kan forklare hvorfor.

Ber om forsiktighet i dateringen

Gjenbruk av runesteiner er i seg selv ikke nytt, men det er uvanlig at samme stein er blitt skrevet på flere ganger, skriver videnskab.dk. Runesteiner fra vikingtiden er for eksempel bevart fordi de ble gjenbrukt i kirker fra 11-1200-tallet og dermed viste slektens kontinuitet, forteller Michael Lerche Nielsen.

Han gleder seg over funnet, for det finnes ikke veldig mange andre runesteiner fra jernalderen – under 100 stykker, sier han. 

Men han maner også til en viss forsiktighet når det gjelder dateringen.

– Det er den veldig tidlige dateringen som får alle til å bli veldig interessert. Men gravfeltet har en svært lang kontinuitet fra år 400 f.Kr. til år 400 e.Kr. Og de 300 årene som runesteinens alder kan ligge innenfor, er et veldig bredt spenn, sier han.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Her stikker verdens eldste runestein ut av bakken. Slik fant forskerne ut hvor gammel den er

Danmarks mest kjente runestein fra vikingtiden er ikke fra vikingtiden, ifølge norsk arkeolog